Blomqvist / Kunsthandel / Jubileumsauksjon 100 år i eget hus / Schrøder, Peder - Brudekrone med utstyr og rosemalt skrin

Objektnummer: 40766-1
Katalognummer: 10
Utstilt Utlevert

Peder Schrøder

(virksom) Bergen 1818 - På reise til Chra. 1839

Gi forhåndsbud

Det er nå for sent å legge forhåndsbud via vår hjemmeside, ring oss på +47 22 70 87 70 .
English description

Beskrivelse

Brudekrone med utstyr og rosemalt skrin

Forgylt sølv. Sammensatt av åtte drevne, hengslede deler. Alle med rik gjennombrutt og dreven dekor med hjerte- og rosettformer. Syv løvkledte spir mellom hver plate, spirene utgjør hengslenes splinter. Platene er samlet med hengslene, en kraftig, gjennomgående ring øverst på kronen og med den samlede nedre ringen. Pregede masker i klassiserende stil montert foran hvert hengsel. Hver plate er montert med en rund medaljong med filigransarbeide og klare, delvis folierte glasstener. Dekorert med innsatte ulike fargede slepne glasstener, hovedsakelig i rødlilla og klart, foliert glass. Runde, konkave og ulikeformede buklede og flate løv og heng.

Stempler på hver plate: Guardein Christen Hoff, virksom 1821-1860, månedsstempel 6 over M, Bergens bystempel og årsstempel for 1838. Mesterstempel PS på nedre ring.
HØYDE 22 cm

SKRIN
Skrin av lagget type, med syv vidjebånd. Rund avsmalnende form. Beslag og bærehåndtak i smijern. Grønnmalt, med malte roser i Telemarksstil på lokket, og eierinitaler og datering "JSS H 1854". Vestlandet.
HØYDE 30 cm DIAMETER 43 cm

BRINGEKLUT OG NAKKEBAND
Bringeklut og nakkeband til Hardanger- eller Vossebunad med særdeles rike perlebroderier i ulike fargede glassperler, delvis avlange stråperler. 1800-tallet.

LITTERATUR
Jorunn Fossberg: "Draktsølv", Oslo 1991
"Norske bunader", Husfliden, Trondheim 1998, se side 130-140
Trond Indahl: "...med en sølvskje i munnen. Bergens Gullsmedkunst 1840 - 1940", Bergen 2001
Sigrid Wegge Tandberg: "Norsk sølv. Gullsmeder gjennom 600 år", Oslo 2013, se side 101-102, avbildet stempel nr. 974

PEDER SCHRØDER
Peder Schrøder, f. i Vanylven, Møre og Romsdal i 1788, sønn av sogneprest Peder Schreuder. Læredreng hos Johan Christian Bergman i 5 år fra juni 1804. Han satt mesterår hos Hans Blytt Hind Meyer fra april 1817. Mesterstykket, en "moderne kaffekanne med drevent arbeide", ble godkjent 22. september 1818 og han tok borgerskap samme dag. Han var gift med Anne Elisabeth, datter av Andreas Næs Beeder. Schrøder laget en rekke klassisistiske korpusarbeider av høy kvalitet, og produserte også spisebestikk, serveringsbestikk, draktsølv og filigran. Han var oldermann i lauget 1837-1839, hadde mange i lære i verkstedet og den siste læredrengen ble skrevet inn i 1847. Han døde i Bergen i 1868, som "Guldsmedmester og Bedemand".

BRUDEKRONER
Vi har bevart mange brudekroner i Norge. Utbredelsen av brudekroner var særlig stor på Vestlandet. Mot slutten av middelalderen var brudekroner i bruk både hos fyrster, borgere og bønder, i Norden og på kontinentet. Skikken opphørte på ulike tidspunkt, i Danmark ble ikke brudekroner benyttet etter 1650, mens de ennå er i bruk i Sverige. På flatbygdene på Østlandet ble kronene umoderne på 1700-tallet, men ellers ble tradisjonen holdt vedlike til langt ut på 1800-tallet. De eldste norske kronene er fra 1500-tallet og de yngste fra 1800-årene. De fleste er fra siste del av perioden. Brudekroner og det øvrige brudesølvet var kostbart, derfor var det ikke mulig for alle å skaffe seg dette. Det var således mulig å leie stasen, gjerne av kirken eller presten. I mange hundre år hadde brudene utslått hår, et gammelt jomfrutegn. Slikt hår hadde jomfru Maria også på mange bilder i middelalderkirkene, og ofte bar hun krone. Maria-tradisjonen fra middelalderen og bibeltolkning danner bakgrunnen for bruken av brudekroner.

BRINGEKLUTER
Drakttradisjonen i Hardanger og på Voss har vært meget sterk, og overgangen fra folkedrakt til bunad har derfor vært en kontinuerlig prosess. Etterhvert har det skjedd en utvikling hvor variasjonene på skjorte, forkle, belte og bringeklut er mindre idag enn hva som var skikken tidligere. I gamle dager var variasjonene på bringeklutene særskilt mange, da det var vanlig at kvinnene her lot sin egen stil og personlighet komme til uttrykk. Her opprettholdes også det tradisjonelle skillet mellom gifte og ugifte kvinner, som har ulike hodeplagg og kun gifte kvinner og bruder har "rett" til å bruke sølvbelte og "breidkjede".


This text is automatically translated by Google, and Blomqvist does not guarantee that the translation is correct and can not be hold responsible for any action based on the translation.

Vurdering
300 000 - 350 000 NOK
31 779 - 37 076 EUR
27 583 - 32 180 GBP
35 508 - 41 426 USD

Tilslag 360000

X

Tips en venn!

Peder Schrøder
" (virksom) Bergen 1818 - På reise til Chra. 1839"

Informer en venn om dette objektet