Blomqvist / Nettauksjon / Nye objekter / Kompottskje

Nettauksjon

Objektnummer 123185-1
Utstilt Resepsjon, Rolfsbuktveien 4 F, Fornebu
X

Følg objektet

Dersom du ikke er registrert kan du følge objektet på e-post. Dersom du registrerer deg kan du velge om du ønsker å bli varslet på mail eller kun på din medlemsside. Du kan registrere deg her. Du vil bli varslet 24 timer før auksjonen er over og når det blir avgitt første bud.

Varslingsinnstillinger dersom du ikke er medlem

Bli medlem

Varslingsinnstillinger for medlemmer

Objektet vil registreres på min side. Velg mellom følgende varsling i tillegg:

Kompottskje

  • Gi bud

    Neste mulige bud

    4 000 NOK

    JL
    Vurdering 6 000 - 8 000 NOK
    Tid igjen

    Gi bud

    Slutt 16.12.2018 20:00

    x

    Du er ikke innlogget

    Du må være innlogget for å kunne legge inn bud.

    Logg inn   Registrer deg

    Objektet kan sendes i posten 562.5 NOK. (Gjelder postforsendelse i Norge. For pris til utlandet, kontakt forsendelse@blomqvist.no)

English description

Kompottskje

Sølv. Moskva, Russland. Ca. år 1900.
Guardein (Assayer's Mark): Ivan Sergeyevich Lebedkin.

Rester etter forgylning. Flerfarvet cloisonné- og maler-emalje på skaft og skjebladets bakside.

DEN "RUSSISKE STILEN"
I takt med fremveksten av de moderne nasjonalstatene på 1800-tallet, vokste det frem nasjonale, historisk inspirerte stiler i svært mange europeiske land.
Stiltrekkene ble gjerne hentet fra nasjonale storhetsperioder, eller fra "autentiske" nasjonale miljøer. Både i Russland og Norge var det middelalderen, bondekulturen og folkekunsten som ble brukt til å skape "nasjonale" stiler, typisk dragestilen i Norge, og i Russland det som ble kalt "slavisk", "pan-slavisk", "bysantinsk" eller oftest "russisk" stil.

F. G. Solntsevs katalogisering og opptegning av de keiserlige historiske samlingene på 1830-og 40-tallet regnes ofte som det første grunnlaget for den "russiske stilen".

Det aller tidligste eksempelet på bruk av stilen regnes ofte som "det hvite serviset", som ble bestilt til hoffet i 1836, og formgitt og dekorert av Solntsev. Etter publiseringen av katalogene i årene rundt 1850, ble stiltrekk fra tegningene populære, og den russiske stilen stadig oftere brukt som "offisiell" stil av keisermakten og hoffet, og til Russlands paviljonger på de mange verdensutstillingene og kunstindustri-utstillingene mot slutten av 1800-tallet.

Samtidig ble scener fra russiske eventyr og folkeliv populære motiver i billedkunsten, og overklassen fikk bygget landsteder i en "gjendiktet" russisk bondestil.

De russiske gullsmedene var svært tidlig ute med å bruke den "russiske stilen". Moskva-gullsmeden Ignatii Sazikov stilte ut sølvgjenstander i "Old Russian Style" allerede på Verdensutstillingen i London i 1851, også med forlegg fra Solntsevs tegninger.

I miljøet rundt den keiserlige gullsmedskole i Moskva ble det hentet motiver fra russisk folkekunst, spesielt fra den russiske gullsmedtradisjonen fra Vologda-området. Det vokste frem et marked i den russiske overklassen for kostbart utførte ikoner, med ritzaer i forgylt sølv, ofte emaljerte i "russisk stil", og også for tradisjonelle gjenstander fra det russiske bondesamfunnet, som f.eks. kovsh- og charka- begere, men luksuriøst utført i farvesterk emalje og edle metaller.

Utover 1870-tallet ble det utgitt mer systematiske mønsterbøker og kataloger over russisk folkekunst og ornamentikk, og den "russiske stilen" nådde høydepunktet rundt år 1900. Den ble imidlertid gjenopplivet som "offisiell stil" ved Romanov-dynastiets 300-årsjubileum i 1913.

Det er et utvilsomt slektskap mellom den russiske og norske gullsmedkunsten i denne tiden. Den "russiske stilen" har en klar norsk parallell i dragestilen.
De norske firmaene J. Tostrup, David-Andersen og Marius Hammer brukte den norske middelalderens formspråk ivrig i en rekonstruert "norsk" stil. Tostrups senere leder, Jacob T. Prytz, skal først ha sett russiske gullsmedarbeider på en utstilling i Budapest i 1884, og stilte for første gang ut egne arbeider på den Nordiske Kunst- og Industriutstillingen i København i 1888.

Den russiske påvirkningen er tydelig i mange av de tidlige norske arbeidene. Ett eksempel er den russiske kovshen og den norske kåsen, som jo i utgangspunktet er enkle drikkekar i tre, ble gjenskapt i mange varianter. Norske gullsmeder produserte også tiner, kjenger og ølhøner, trolig etter at de hadde sett russiske gjenstander på internasjonale utstillinger.

Lengde 21,0 cm

Merknad: Normal aldersrelatert slitasje. To områder med emaljeskader på baksiden av skjebladet, samt på lokknappen og nedre del av skaftet.


This text is automatically translated by Google, and Blomqvist does not guarantee that the translation is correct and can not be hold responsible for any action based on the translation.

Budhistorikk

Budgiver Tidspunkt Beløp
Foreløpig ingen bud
X

Tips en venn!

Kompottskje

Informer en venn om dette objektet