Blomqvist / Nettauksjon / Siste sjanse / Luktevannshus

Nettauksjon

Objektnummer 116765-8
Utstilt Utlevert
X

Følg objektet

Dersom du ikke er registrert kan du følge objektet på e-post. Dersom du registrerer deg kan du velge om du ønsker å bli varslet på mail eller kun på din medlemsside. Du kan registrere deg her. Du vil bli varslet 24 timer før auksjonen er over og når det blir avgitt første bud.

Varslingsinnstillinger dersom du ikke er medlem

Bli medlem

Varslingsinnstillinger for medlemmer

Objektet vil registreres på min side. Velg mellom følgende varsling i tillegg:

Luktevannshus

  • Tilslag

    1 500 NOK

    Vurdering 2 000 - 3 000 NOK

    Auksjonen er avsluttet

    Slutt 14.02.2018 20:02

    Objektet kan sendes i posten 250 NOK. (Gjelder postforsendelse i Norge. For pris til utlandet, kontakt forsendelse@blomqvist.no)

English description

Luktevannshus

Sølv, innvendig forgylt. Rokokko. Ustemplet.
Asymmetrisk rocaille-form, med særdeles rik dreven dekor med

rocaille- og skjellformer. Støpt lokknapp, formet som liggende engel.
Kvadratisk fotplate med balsamgjemme med hengslet lokk.
Trolig Danmark, 1700-tallets siste halvdel.
LITTERATUR
Norheim, Per Terje. "Nytte og nytelse". Oslo: AD Notam forlag, 2016.

LUKTEVANNSHUS
I vår tid tenker vi gjerne ikke over hvordan og hvor mye - tidligere tider kunne lukte. Spesielt i byene ville mange slippe å kjenne lukten av omgivelsene, og både blomsterbuketter og skikken med å ha en blomst i knapphullet startet som et forsvar mot vond lukt. Fra 1500-tallet og fremover ble det også brukt luktevannshus, som var små esker eller «hus», helst av sølv eller i mer sjeldne tilfeller gull, som inneholdt en svamp som ble dynket i eddikbasert parfymebalsam. På grunn av eddiken måtte sølvhusene forgylles innvendig, og luktevannshusene blir også ofte i utlandet kalt «vinaigrettes» etter eddiken.

De tidligste luktevannshusene var gjerne kuleformede, men finnes meget sjelden. Luktevannshus ble først utbredt i Norge fra tidlig på 1700-tallet, da luktevannshusene helst var noe flattrykte, ofte hjerteformet med eller uten fot. Under rokokkoen opptrer også friere, svungne, rocaillepregede former, mens de strengere urneformene blir alminnelig under klassisismen på slutten av 1700-tallet. Mange luktevannshus har et «balsamgjemme» med et lite lokk under foten, der man kunne oppbevare selve balsamen, eller «essensen» som ble blandet ut med eddik.

Det er påfallende mange luktevannshus i sølv som mangler sølvstempler. En forklaring på dette er selvsagt at både gullsmeden og kjøperen ville unngå å betale avgiftene for stemplingen til det lokale lauget, men en tradisjonell forklaring er også at luktevannshusene ofte var svenneprøver. Å lage et luktevannshus ville gi lærlingen anledning til å vise svært mange ulike teknikker: selve den kompliserte hjerteformen måtte slås opp fra et flatt stykke sølv, det var gjerne et toppstykke som kunne være formet som en fugl eller en krone og måtte støpes, huset ble dekorert med drevet, punslet og gravert dekor, det måtte lages en fals som gjorde at lokket sluttet tett, det måtte lages et presist lite hengsel, og endelig måtte huset forgylles innvendig. I mange tilfeller ble det også montert edelstener eller farvede stener i glass, slik at lærlingen ble prøvet i å fatte stener også. Lærlingene måtte som regel betale materialene selv, og ettersom luktevannshusene ikke krevde særlig mer sølv enn f.eks. en skje, var de godt egnet til denne formen for eksamen. De ble dermed ofte heller ikke mesterstemplet, ettersom det jo ikke var en mester som hadde stått for arbeidet.

Disse luktevannshusene var kostbare, og utpregede statusobjekter og luksusgjenstander, og utenfor rekkevidde for de fleste. Blant overklassen og kanskje den øvre middelklassen fantes det innarbeidede spill med gester og fakter, der man kunne trekke et slikt kostbart objekt opp av lommen, åpne det og lukte på parfymen ved å vifte den mot ansiktet, og dermed kanskje også antyde at den man snakket med luktet en smule vondt, eller at man ellers følte seg hevet over omgivelsene. Slik kunne man «sette noen på plass», slik det var viktig i et samfunn med klare grenser mellom stendene eller klassene.

Det var helst kvinner som brukte disse luktevannshusene, og derfor fikk de også en spesiell rolle: Hjertet som symbol på kjærligheten var velkjent, og de fleste gjenstander med hjerteform har trolig vært gaver mellom elskende, der det ofte kunne følge et frieri med gaven.

HØYDE 7,00 CM


This text is automatically translated by Google, and Blomqvist does not guarantee that the translation is correct and can not be hold responsible for any action based on the translation.

Budhistorikk

Budgiver Tidspunkt Beløp
4519133 14.02.2018 19:55:40 1 500 NOK
X

Tips en venn!

Luktevannshus

Informer en venn om dette objektet