Matthias Stoltenberg

Olje på lerret, 36x28 cm
Signert og datert nede til venstre: M. Stoltenberg 1845

LITTERATUR Øyvind Storm Bjerke: "Matthias Stoltenberg 1799-1871", Oeuvre-katalog, upublisert magistergradsavhandling i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1983
Øyvind Storm Bjerke: «Matthias Stoltenberg 200 år», Haugar Vestfold Kunstmuseum, 1999

Stillingsmotivet i portrettet henter Stoltenberg fra 1700-tallets forbilder. I sin naturlige kroppsholdning og uttrykk forteller bildet om en holdning til barndommen som er gjennomsyret av romantikkens idealer om barndommen som en opprinnelig og ren uskyldtilstand. Dette barnesynet akkompagneres av en fri fargeutfoldelse der bruken av kraftige kulører, som rødt i jakken, symboliserer nettopp barnets begeistring for det umiddelbare inntrykk. Først i kultiveringsprosessen avsliptes dette, og man får idealer som fordrer måtehold og dempet uttrykk, også i farger, som tegn på at man er voksen. Stoltenbergs voksenportretter forteller da også om et annet forhold til fargekulturen enn barneportrettene. Få kunstnere har som Stoltenberg maktet å leve seg inn i barnesinnet og å formidle barnets oppmerksomhet, forventning og tillit. Stoltenberg var selv vokst opp i et miljø preget av Rousseaus idealer om fri barneoppdragelse der barn skulle herdes gjennom lek i naturen. Man mer enn aner at for Stoltenberg sto barndommen som en tilstand av uskyldsren lykke som han alltid må ha lengtet tilbake til. Selv ble han rammet av tyfus i 1809 og som en ettervirkning ble han døv. Fram til 1826 levde han et liv i velstand. Etter den tid ble han avhengig av hva han kunne tjene på sitt portrettmaleri og midler fra slektninger. Som omreisende portrettmaler ble Stoltenberg kjent med de fleste av landets egner. Fra omkring 1857 flyttet Stoltenberg til sine slektninger Steen på Hamar, som eide gården Torshaug.