Peter Petersen Dorenfeldt

Barokk. Sølv. Stavanger, 1690-tallet.

Ett mesterstempel under bunnen. Sylinderformet. Rik punslet og gravert blomsterornamentikk på lokket og ved innfestingene for føtter og hank. Seks pegl innvendig. Stående på tre føtter formet som "claw and ball". Jekk formet som stående løve med kule under forlabbene. Øreformet hank med støpt groteskmaske nederst. Korpus med gravert monogram SRD og datering 1698, med gravert laurbærkrans.

Lokkets midtfelt med innfelt medalje, hertugdømmet Braunschweig og Lüneburg, 1643. Medaljen ble slått til minne om befrielsen av festningen Wolfenbüttel 13. november 1643, og kalles ofte "Glockenthaler" etter sitt motiv av en ringende kirkeklokke.

Høyde 19 cm

LITTERATUR
Rostad, Bernhard og Stephan Tschudi-Madsen. 1994: "Norske Antikviteter fra bygd og by". Oslo: Aschehoug.
Fossberg, Jorunn og Sigrid Wegge Tandberg. 2003: "Norsk sølv. Gullsmeder gjennom 600 år - Bergen, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nord-Norge". Oslo: Cappelen Damm.
Norheim, Per Terje. 2006: "Norske drikkekanner i sølv". Oslo: Damm.

"1600-tallet var drikkekannenes tid. Ølkonsumet i de øvre samfunnslag var enormt etter vår tids målestokk - det ble ansett som normalt for en voksen mann å tylle i seg 6-10 potter øl på en kveld (1 pott = 0,96 l). Drikkekannen var det synlige uttrykk for ølets betydning i sosialt samvær, men samtidig var den et åpenbart statussymbol og en fornuftig pengeanbringelse". (Rostad og Tschudi-Madsen 1994, 122)

"Grunnen til at man satte en mynt eller medalje i lokket antas av tidligere forskere å være at man derved økte kannens realverdi som investering. Med en kanne som i mange fall allerede uten mynten veide 30 til 50 ganger så mye som en slik mynt, er det vanskelig å se at dette kan være hele forklaringen. Det dekorative aspektet tør ha betydd like mye eller mer - man kan merke seg at myntene oftest er utenlandske, og derved eksotiske. Ellers kan det være spesielle grunner, (...), hvor en medalje gitt til eierens avdøde mann er "vist frem" ved å settes i lokket på en kanne." (Norheim 2006, 76)