Ludvig Karsten

Olje på lerret, 73 x 94 cm

Merket bak på blindrammen: TL no 60 (Tetzen-Lund)
Stemplet bak på lerretet: TL

PROVENIENS
Kunstsamler Christian Tetzen-Lund, København
Tetzen-Lunds dødsboauksjon 1934 hos Winkel og Magnussen, København
Lise Benzon, hvis far apoteker Otto Benzon var en betydelig kunstmesen, og skjenket flere malerier til blant andre Skagens Museum
Auksjon Blomqvist 26.11 2013, kat. 7

UTSTILT
"Ludvig Karsten", Kunstforeningen København, 1913
"Ludvig Karsten" (retrospektiv utstilling), Liljevalchs Stockholm 1922, kat. 22
Kunstnerforbundet og Oslo Kunstforening 1922, kat. 33
"Ludvig Karsten" (minneutstilling), Blomqvist Kunsthandel 1929, kat. 29

LITTERATUR
Gauguin, Pola "Ludvig Karsten" Oslo 1949, et lignende motiv avbildet side 115 og omtalt side 114
Messel, Nils "Karstens bilder og bilde av Karsten"
En monografisk og historiografisk undersøkelse, masteroppgave Kunsthistorie UIO 1979, kat. 85

Maleriet er en av to kjente malerier med dette motivet. Denne versjon har tilhørt den betydelige danske kunstsamleren Christian Tetzen-Lund og skal ha blitt solgt på hans dødsbo-auksjon i 1934. Det andre maleriet er i i Rolf Stenersen samlingen.

Motivet er hentet fra Hvasser utenfor Tønsberg, hvor Karsten tilbrakte sommeren 1913. Han er tydelig inspirert av Munch, som selv malte flere motiver med badende mennesker. Selv anså Karsten seg som en «Munchianer» og la ikke skjul på sin store påvirkning av Munch.

Karsten har, som Munch, et fortellende innhold, men utover dette er de på mange måter forskjellige i behandlingen av motivet. Der Munch vektlegger rytme og linjer for å få frem en bevegelse motivet, søker Karsten å oppnå det samme ved rytmen han legger i penselføringen. Han benytter store, hele fargepartier som støter direkte på hverandre, som regel uten konturer, hvilket gir en helt annen rytme. Derfor flyter også fargene mer i Karstens malerier enn hos Munch. Munch er inderligere og mer dyptgående i sin karakteristikk, og Karsten er mer opprørt og mer hensynsløst lidenskapelig, det gjør at Karstens fargespill har sterkere liv og mer mystikk enn Munchs. Derfor får vi mer liv i et bilde med et i og for seg innholdsløst motiv, få det til å virke mer personlig enn Munch ville fått til, om han hadde interessert seg for et motiv uten større innhold bare for å heve det maleriske. Det er nok det Munch med sitt glimrende øye har forstått når han sa at Karsten ikke hadde så mye under vesten som ham, men forsonende la til at for å oppnå noe, må man gi avkall på noe annet.