Hans Dahl

Olje på lerret, 93 x 156 cm
Signert nede til venstre: Hans Dahl

LITTERATUR
Thiis, Jens. «Norske malere og billedhuggere.» Kristiania 1904.
Storheim, Frode Skag. «Hans Dahl frem i lyset». Upublisert artikkel.

Hans Dahl har vært en utsider i kunsthistorien, men allikevel en som klarte å leve som kunstner bedre enn de fleste av sine kolleger. Hans største marked var i Tyskland og i USA, det var ikke så mange i Norge som hadde råd til hans bilder. Allikevel var han godt kjent i Norge, da hans kunstverk ble solgt som reproduksjoner og postkort. Litteraturen om Dahl er nærmest ikke-eksisterende, pianist og kulturformidler Frode Skag Storheim har nylig skrevet noen sider om Dahl som ennå ikke er publisert: «Hans Dahl frem i lyset».

Dahl stilte ut bilder i Bergen Kunstforening i 1930, 81 år gammel. Anmelderen i Bergen Aftenblad «innrømmer i en viss forlegenhet at det har tatt noe tid å skrive om utstillingen, for som han sier: «Da jeg satte mig til at arbeide med denne artikkel, hadde jeg bruk for noen biografiske oplysninger om ham. Jeg slog op i samtlige de norske kunsthistoriske verker som er skrevet, men fandt ikke en linje om ham.» Dette var altså i 1930, på daværende tidspunkt var Hans Dahl for lengst etablert i en europeisk og amerikansk kunstbevissthet, og han hadde solgt svært godt. Det er nok å se på hans ærverdige Villa Strandheim fra 1893 for å se at mannen var velstående. I denne eventyrlige dragestilvillaen hadde han besøk av både keiser Wilhelm II, Kong Haakon VII og jammen stakk ikke Rama V av Siam innom ham også da han var på Norgesferie i 1907: «Da vi kom inn i hans atelier stod jeg som lamslått, og forstod for første gang at denne mannen var en stor maler.» (Storheim, 1).

Jens Thiis var direktør ved Nasjonalgalleriet i en årrekke, og en kunsthistoriker man lyttet til:
«Helt modsat har figurmaleren Hans Dahl udviklet sig. Hans fikse anlæg har rimeligvis allerede under Sohns veiledning i Düsseldorf tat skade, senere studerte han en kort tid under Riefstahl og Gude i Karlsruhe. Imidlertid ligger størstedelen af Hans Dahls produktion udenfor rammen af denne fremstilling. Hans uafladelige repeterende storleende eller storsmilende, kåde bondetøser har intet med Norge eller med kunst at gjøre. Han nævnes her bare for en vis fuldstændighets skyld.» (Thiis, 264-265).

Vi ser at Dahls beste bilder oppnår gode priser og nyter stor anerkjennelse hos publikum. I Nasjonalmuseets samling finnes det ett maleri, en malt skisse samt en skissebok fra Hans Dahl. I KODE Bergen kunstmuseum har de flere skissebøker, det er vel allikevel unntaksvis at hans malerier kan ses på museum. Brudeferd på Sognefjorden er et typisk maleri fra Dahls hånd, med lykkelige mennesker i solskinn. Draktene og detaljene er godt gjengitt, men til forskjell fra Tidemands detaljerte dokumentasjon av kulturen og historien, søker Dahl å gi betrakteren god stemning og anspore til søte minner om flørt og vennskap.