Mathilde Dietrichson

Olje på lerret, 78 x 64 cm
Signert nede til høyre: Math. Dietrichson

PROVENIENS
Caspar Trumpy, Bergen (1836-1894)
Privat eie

UTSTILT
Mathilde Dietrichson - Stiftelsen Modums Blaafarveværk 2020 utenom katalog

LITTERATUR
Harbitz, Alf «Nyoppdagede malere, Blomqvist Kunsthandel», Kristiania 1923, side 57-72
Wichstrøm, Anne «Kvinneliv og kunstnerliv, Kvinnelige malere i Norge før 1900», Oslo 1997
Vidnes, Mette Diana i Sandra Lorentzen et al. «Mathilde Dietrichson - Love stories», Blaafarveværket 2020

«Indtil vaaren 1922 var Mathilde Dietrichson for de fleste bare et navn. Da kom mindeutstillingen hos Blomqvist, og man saa til sin forundring at navnet dækket en rikt begavet kunstnerinde. I portrætter, landskaper, interiører, blomsterbilleder hadde hun fra sin tidlige ungdom til sin sidste levetid søkt utløsning for sine evner og frembragt mangt og meget av høi værdi - billeder som med ære vilde fylde en plads i et nationalgalleri. Det er billeder som er malt med den strenghed og sandhetskjærlighet i opfatningen, som særtegner den tids aand, og som ogsaa bærer præg av en fint merkende og impulsiv personlighet. De faa som visste hvad Mathilde Dietrichson var værd, hadde den glæde at hendes kunst og hendes navn med ett slag ble anerkjent.» Harbitz side 57

«Dietrichson malte først og fremst portretter og figurbilder. Hun ble preget av düsseldorf-maleriets anekdotiske sjangermaleri. Disse tendensene ble forsterket av Defreggers og Chaplins veiledning i 1870-årene. Sin rikeste periode som kunstner hadde hun under oppholdet i Stockholm, der hun blant annet malte "Ofelia" (1866) og "Ung mors besøk" (1869). Figurene opptar det meste av lerretet, fargene er varme, konturene myke, uttrykket blidt, sentimentalt eller humoristisk (86).» Wichstrøm side 203

«I maleriet "Ungmors første besøk hos foreldrene" 1869, og et udatert red. anm., ser vi den samme scenen som i Adolph Tidemands maleri "Besøk hos besteforeldrene" ti år tidligere, men hos Mathilde Dietrichson er figurene trukket helt frem til billedflaten og det er historien dem imellom som får all vår oppmerksomhet.» Vidnes side 65

De to versjonene av motivet har noen mange forskjellige detaljer, selv om hovedmotivet og bildets virkning er ganske like.

«Dette motivet om hverdagslykke malte Dietrichson i flere versjoner, med ulike modeller. Den første versjon ble utstilt på den store Nordiske Utstilling i Gøteborg i 1869. Det var et motiv Dietrichson kunne kjenne seg igjen i. I 1865, etter flere år i Roma, gledet hun seg til å endelig kunne presentere sin datter på 2 år for besteforeldrene hjemme i Norge.» forteller Sandra Lorentzen, kurator for Mathilde Dietrichson-utstillingen på Blaafarveværket 2020