Blomqvist / Utstillinger / Tidligere utstillinger / Olje og begjær

Utstillinger

Åpner: torsdag 10. januar 2019 kl 18.00

UTSTILLING PÅGÅR Olje og begjær

Josefine Lyche, Sverre Bjertnes, Mona Orstad Hansen, Yngve Benum, Christer Glein, Jorunn Hancke Øgstad, Bjørn Båsen, Liv Ertzeid, Michael Marman, Sebastian Helling, Ingrid Toogood, Tyra Tingleff, Christian Tony Norum, Munan Øvrelid, Lars Monrad Vaage, Marianne Wiig Storaas, Marius Martinussen, Apichaya Wantiang, Are Blytt, Henrik Olai Kaarstein, Janne Gill Johannesen, Mads Andreas Andreassen, Sveinung Unneland, Lars Morell, Liv Tandrevold Eriksen, Steinar Haga Kristensen, Audar Kantun
Utstillingsperiode 11.01 - 02.02

SE VERKSLISTEN HER

«Why are conceptual artists painting again? Because they think it’s a good idea.» Denne kunstteoretiske vitsen ble formulert av den nederlandske kritikeren Jan Verwoert i et essay i 2005, og skulle vise seg å være en svært god pekepinn for hvor kunsten da var i ferd med å utvikle seg.

De siste ti årene har maleriet vært viet en enorm «fornyet» oppmerksomhet også i de deler av kunstfeltet hvor man lenge ikke var «interessert» i maleriet som kunstform. Fra rundt 2007 eksploderte fokuset på maleriet, både markedsmessig og kritisk. Mye av det som ble skrevet ble relatert til forestillingen om «crapstraction» og «zombieformalisme», uttrykk som ble gjort allment kjent via den amerikanske kritikeren Jerry Saltz i 2014. Her var det snakk om nonfigurativt maleri av ofte lav kvalitet, gjerne utført av kunstnere som ikke tidligere hadde hatt sitt virke med maleriet som uttrykksform. Maleriene ble produsert i store, lett omsettelige serier og pumpet ut til stadig høyere priser fra galleriene, ofte i kombinasjon med utstrakt «flipping» i auksjonsmarkedet.

Også i Norge så vi i denne perioden at maleriet som kunstform var gjenstand for en økt interesse, og Nasjonalmuseet presenterte blant annet utstillingen «An appetite for painting» i 2014. Her var det imidlertid fremdeles viktig å rettferdiggjøre maleriet via «konseptuelle» argumenter, og om «appetitten» var tilstede så var den kanskje ikke spesielt glupsk.

Parallelt med kunstfeltets skiftende trender og strømninger, er det etter hvert blitt tydelig at maleriet som sådan er høyst motstandsdyktig mot alle reduserende forsøk på å lese det inn i de til enhver tid «relevante» kunstfaglige problemstillinger. Det er kanskje fristende å si at «maleriet» består uavhengig av oppmerksomheten det vies og til tross for dets publikum. Snarere består det på grunn av en helt annen gruppe, nemlig malerne selv. Og da gjerne de som er «malere», og ikke «kunstnere som maler» fordi det er en god idé. «Olje og Begjær» er en utstilling der vi ønsker å fremheve et utvalg innen denne konstante strømmen av maleri som tillater seg å være maleri, uten å unnskylde seg via koblinger mot kunstfeltets øvrige diskurser.