Blomqvist / Utstillinger / Tidligere utstillinger / AKSEL WALDEMAR JOHANNESSEN - En unik kunstnerskjebne i Oslo

Utstillinger

Åpner: torsdag 10. august 2017 kl 18.00

UTSTILLING AVSLUTTET AKSEL WALDEMAR JOHANNESSEN - En unik kunstnerskjebne i Oslo

Aksel Waldemar Johannessen ble født i 1880 i Kristiania. Han vokste opp på Kampen, der hans far var skomaker og hjelpepolitimann. Han ble tidlig knyttet til kunstnermiljøet på Hammersborg bak Trefoldighetskirken.
11.08 - 27.08

I tiden mellom 1900 og 1907 utdannet han seg som kunstner, blant annet syv semestre på Den Kongelige Tegneskole (SHKS), de siste årene hos Lars Utne i billedhuggerklassen. Han lærte treskjærerkunsten i verkstedet til den internasjonalt berømte Johan Borgersen.
Aksel Waldemar Johannessens tresnitt vitner om hans dyktighet i dette faget. De er i dag fast utstilt i Teatersalen i Bondeheimen til Bondeungdomslaget (BUL) i Oslo. Aksel Waldemar giftet seg i 1907 med Anna Nilsen. De flyttet til Gjøvik samme år, hvor han arbeidet som møbelsnekker og treskjærer i firmaet Edvard Sandvold. Tilbake i Kristiania i 1912 kom han og hustruen Anna i nær kontakt med teatermiljøet og kretsen rundt Hulda Garborg. Ekteparet startet firmaet Heimen. Det ble fast systue for Det Norske Teatret som ble stiftet 1913, og Aksel Waldemar ble en praktisk scenearbeider for teatret. Han deltok i det beryktede teaterslaget etter den første forestillingen: Jeppe paa Berget av Ludvig Holberg – på nynorsk!
Det var ved tilbakekomsten til Oslo at Aksel Waldemar tok opp malerkunsten, men det var i all hemmelighet, for å leve ut sine indre konflikter og følelser. Bare et fåtall personer, som Hulda Garborg og Fernanda Nissen, ble innviet i dette dobbeltlivet. I Heimens systue begynte også den første interessen for våre folkedrakter å spire og gro, noe som førte til rekonstruering av Valdres-bunaden og Gudbrandsdalsbunaden. Dette ble begynnelsen på det som i dag har vokst frem til en nasjonal bevegelse, selve limet i vår folkelige kultur. Unesco arbeider i dag også med en verdensarvliste for å beskytte den immaterielle kulturarv i hvert land. Den supplerer listen over spesielt verneverdige monumenter, som har vært en så stor suksess. Dette er konvensjoner Norge har undertegnet og som forplikter. Heimen Husfliden (tilhører i dag BUL) og tradisjonen fra Anna og Aksel Waldemar Johannessen, likeledes Hulda Garborg, er nettopp en historie og en levende bevegelse som vil være en opplagt kandidat på en slik liste. Aksel Waldemar Johannessens store internasjonale suksesser som kunstmaler vil styrke dette arbeidet. Han var med å gjenskape en viktig del av vår folkekultur, og som vi ikke minst feirer på nasjonaldagen 17. mai.
Anna ble i 1922 rammet av uhelbredelig kreft. I ren fortvilelse greide ikke Aksel Waldemar å styre sitt alkoholkonsum. Han ble funnet i rennesteinen i en bakgate, kjørt til Ullevål, der den dødssyke Anna satt ved hans side da han åndet ut i en alder av 42 år. Anna maktet, sammen med hans to nærmeste støtter, Hulda Garborg og Kristofer Uppdal (i tillegg maleren Ola Abrahamsson), å arrangere en minneutstilling hos Blomqvist Kunsthandel 1922-23.
Utstillingen ble en sensasjon, og Aksel Waldemar genierklæres av Edvard Munch og våre to fremste kunstkritikere på den tiden, Dagbladets Jappe Nilssen og kulturprofilen Olav Dalgard. Da utstillingen lukkes, dør Anna. Overformynderiet beslaglegger alle bildene på vegne av de to etterlatte døtrene, Aasa og Solveig. Hulda anbefaler BUL å kjøpe Heimen, noe de gjør - og så blir hele denne historien glemt.
I 1990 blir Haakon Mehren presentert for 25 malerier på en låve i Bærum. Han ser straks betydningen av disse bildene, både for vårt lands kunsthistorie og muligheter til å presentere dem internasjonalt. Etter omfattende forskning (blant annet fant Mehren en gjenlevende datter som eide mange bilder), publiserte han boken Aksel Waldemar Johannessen. Vår glemte maler (Gyldendal 1992). Utstillingen fra 1922 ble rekonstruert i de samme lokaler hos Blomqvist. Den vakte stor oppsikt, og ble senere vist i Skien, Trondheim og Bergen. Arbeidet med bok og utstilling ble gjort i samarbeid med professor Øivind Storm Bjerke og forfatter Tor Obrestad. De har begge deltatt i prosjektet frem til i dag.
Fra utlandet kom det tilbud fra Italia, Østerrike og Tyskland, fremsatt av Prof. Dr. Erich Steingräber, generaldirektør for Pinakotheket i München og Prof. Dr. Rudolf Leopold ved Leopold Museum i Wien, blant andre. Bildene ble vist i Dogepalasset i Venezia, Palazzo Te i Mantova, i Bolzano, i Berlin og avsluttet i Leopold Museum i Wien. Dette er blant Europas mest prestisjefulle adresser, og det ble skrevet mange hundre artikler om bildene og kunstneren, uten unntak alle positive. Etter flere år med utstillinger kom bildene tilbake til Norge. Det var blitt inngått et samarbeid med Christen Sveaas stifter av Kistefosmuseet, der Mehren var valgt inn i styret. I 2007 ble det laget en ny utstilling hos Blomqvist - like etter på Kistefos-museet, Jevnaker kommune. I 2008 avbrøt statsminister Jens Stoltenberg sin valgkamp for å se utstillingen i Kristiansund og uttalte: «Vi i arbeiderbevegelsen skal ta godt vare på denne kunstneren».
Det er skrevet mage bøker på flere språk om kunstneren, likeledes et skuespill oppsatt på internasjonale scener og festivaler. I 2011 utga Mehren en bok om sitt arbeid med Aksel Waldemar Johannessen over 20 år: Kampen for Aksel Waldemar Johannessen. Dansen gjenom skuggeheimen (Orfeus Forlag, Ole Rikard Høisæther). 25 personer har gitt sitt bidrag til boken. Harald Flor i Dagbladet og Jahn Otto Johansen har vært til stor støtte, og Alf Bøe i Munchmuseet til uvurderlig hjelp.
I 2016 mottok Mehren helt uventet et tilbud fra vår kjente filmregissør Nils Gaup. Han ønsket å lage film om Aksel Waldemar Johannessen. Arbeidet startet umiddelbart og resulterer kanskje i to filmer: en dokumentar og en helaftens spillefilm. Dokumentaren kan være ferdig allerede i 2017.
Aksel Waldemar Johannessen arbeidet i Oslo hele sitt liv. Han har fanget opp de sosiale problemene folk slet med, han er Oslos maler. Familien Mehren har derfor ønsket at en vesentlig del av hans livsverk skal bevares i denne byen og i miljøet rundt Det Norske Teatret, Heimen Husfliden og Bondeungdomslaget i Oslo, for å være tilgjengelig for publikum. Derfor er det allerede gitt store gaver til disse institusjonene. Nå ønsker de at Oslo kommune på spesielle betingelser skal overta et større antall bilder. Blomqvist Kunsthandel, som har spilt en stor rolle for Aksel Waldemar Johannessens kunst, har atter en gang stilt sine lokaler til disposisjon for å vise denne eventuelle gaven. I tillegg vises det et par nye bilder som er dukket opp fra det ukjente, hvor det kanskje fremdeles finnes skjulte skatter.
Aksel Waldemar Johannessen har gitt vår by og vårt land en utrolig spennende historie og en dypere innsikt i en annen tid, men også i oss selv.

-Håkon Mehren