Blomqvist / Om Blomqvist / Historie

Om Blomqvist

Historie

Tittel på kunstner. "Tittel på bilde" Årstall

C.W. Blomqvist grunnla i 1870 Blomqvist Kunsthandel i Christiania. I løpet av over 150 år har Blomqvist tilbudt utstillinger og auksjoner til selgere og kjøpere som en av Nordens viktigste aktører. Blomqvist eies av Elisabeth Vik Forsberg og virksomheten består i dag av klassiske auksjoner, nettauksjoner og diskret privat formidling.

Som et av de dominerende auksjonshusene i Norden oppnådde Blomqvist flere oppsiktsvekkende millionnoteringer i 2020 og en ny sterk norsk auksjonsrekord når det viktige kunstverket «Andersnatten» av Theodor Kittelsen ble solgt for 14 millioner kroner pluss omkostninger.

FRA FIRMAETS FØRSTE ÅR

De første tiårene hadde man utstillingslokaler på ulike steder i byen, blant annet på Karl Johans gate. Etter 44 års virksomhet flyttet Blomqvist Kunsthandel i 1914 til egne nybyggede lokaler i Tordenskiolds gate 5. I 2020, på slutten av jubileumsåret for 150 års virksomhet, stengte lokalene rehabilitering. Frem til arbeidet er ferdigstilt holder nå de to selskapene til i lokalene på Fornebu hvor Blomqvist Nettauksjon har vært siden 2018.

FRA ØVRE SLOTTS GATE TIL KARL JOHANS GATE

Svenskfødte C.W. Blomqvist åpnet sitt ramme- og forgyllingsverksted i Øvre Slotts gate 11den 29. september i 1870. Gode tider og dyktig håndverk gjorde at bedriften snart var ledende i bransjen. Allerede fra begynnelsen foregikk også en beskjeden handel med kunst. Det norske kunstmiljøet var lite på denne tiden, og derfor dreide det seg i hovedsak om utenlandske kunstnere. Forretningen gikk godt, og i 1873 flyttet forretningen til Kirkegade 9. Navnet var da “Blomqvist Ramme og Forgylderverksted”. Seks år senere, i 1879, flyttet man til Toldbodgaten 22 og endret navnet til “Blomqvist Kunsthandel & Forgylder-Etablissement”.

Navnendringen avspeilet en ny holdning i forhold til drift og intensjon. Blomqvist fikk en større utstillingssal i annen etasje. Her var «Maleriudtstillingen» åpen mot en entré på 10 øre.Det var i Toldbodgaten at Blomqvists navn for alvor etablerte seg i publikums bevissthet. Pressen kommenterte kunsthandelens store og små nyheter med små notiser. Bildene ble hengt opp tett i tett, og de ble tatt ned igjen etter hvert som de ble solgt og nye malerier kom inn. De mange kunstlotteriene, der man kunne sikre seg et maleri ved hjelp av et lodd til én krone, var også svært populære blant Kristianias kunstpublikum. C.W. Blomqvist drev forretningen frem til 1884, de siste årene med sin nevø Walfrid Wasteson. Da Blomqvist trakk seg tilbake, overtok Wasteson bedriften, både rammemakeriet og kunsthandelen. I 1909 døde C.W. Blomqvist i Sverige. Wasteson var også av den initiativrike typen. I 1894 flyttet «Blomqvist Kunsthandel, Forgylderforretning og Guldlistefabrik» inn i nye lokaler. Nå bygget Wasteson ut lokalene til «den største private kunstutstillingsforetagende med overlys i Norden» som det het i reklamen. Lokalene ble godt mottatt, og i Aftenposten kunne man lese at «Arrangementet synes ved dette nye Lokale at love en Fremtid, der vil være til Glæde for vore Kunstnere og vort Publikum.» Dette at kunstnere ønsket å vise flere bilder samtidig, ha «separatutstillinger», ble fra 1880-årene mer og mer vanlig. De fleste av våre anerkjente kunstnere, nasjonalromantikere så vel som naturalister, har mer enn én gang forhandlet med Wasteson om utstillingsplass. En rekke kunstnere – Munch, Werenskiold, Krohg, Skredsvig, Kittelsen, og Vigeland for bare å nevne noen få – fikk sin sjanse i Karl Johans gate 35. Noen av utstillingene ble annonsert som auksjonsutstillinger, men det var først etter første verdenskrig at auksjonsvirksomheten hos Blomqvist tok til for alvor.Wasteson ble stadig anklaget for å drive med overdrevet reklame-messige fremstøt da han satt utstillinger som «Udstilling af anonyme Kunstneres arbeider» og «De Refuseredes Udstilling» på programmet. At han slapp omstridte Edvard Munch til i lokalet, samt en angivelig Rubens-skisse som ble stilt ut for salg i 1903, medførte også en rekke innlegg i avisene. Lokalene i Karl Johans gate 35 var fremdeles store og gode, men kunne man gjøre det enda bedre? Sjansen bød seg noen år senere, da et lokale og en tomt i Tordenskiolds gate var til salgs. Her kunne man bygge noe eget fra grunnen av og dermed få det akkurat så moderne som mulig.

BLOMQVIST I TORDENSKIOLDS GATE

Firmaet hadde bestått i 44 år da det flyttet i 1914. En ny tid begynte for Blomqvist, som i løpet av noen måneder fikk bygget opp lokalene i Tordenskiolds gate slik de fremdeles fremstår i dag. Åpningen fant sted 11. november 1914. Kritiker Jappe Nilsen i Dagbladet var over seg av begeistring over denne kunstsalong «av helt europeisk tilsnitt, ubetinget den vakreste og mest smagfulde i Norden.»Første verdenskrigs velstand skapte gode tider. Da Walfrid Wasteson døde i 1920 forsvant det gamle ramme- og forgyllingsverkstedet som hadde holdt til i bakgården. Det ble bygget nok en overlyssal og mindre kabinetter, også disse med overlys. Dermed ble Blomqvist «et av de største private kunstutstillingsforetagender som eksisterer», for å sitere en stolt Wasteson. Opptil fem kunstnere kunne holde separatutstillinger samtidig. Spesielt gjevt var det selvfølgelig å stille ut i den store salen i annen etasje. I 1918 stilte Edvard Munch ut sin «Livsfrise» her. Lokalet ga ham mulighet til å se alle bildene samlet, som han fornøyd skrev i forordet til katalogen.I 1920-årene arrangerte Blomqvist Kunsthandel en rekke minneutstillinger. Den første i rekken ble holdt høsten 1924 og var viet Thomas Fearnley. Deretter fulgte Christian Skredsvig, og så blant andre J.F. Eckersberg, Hans Gude, Mathias Stoltenberg og J.C. Dahl. I 1927 viste Blomqvist to store minneutstillinger over Adolph Tidemand og August Cappelen. Minneutstillingene fortjener oppmerksomhet ikke minst fordi de skaffet oss en større kunsthistorisk innsikt i nasjonalromantikkens maleri. Etter 1880-årene og de franskinfluerte naturalistenes noe hysteriske utfall mot sine eldre tyskskolerte kolleger hadde det eksistert de forunderligste forestillinger om perioden. Dette fikk man nå anledning til å korrigere, og Blomqvist spilte her en viktig rolle.Allerede fra 1924 hadde Blomqvist begynt å holde en vårauksjon og en høstauksjon «over gammel norsk kunst.» Fra slutten av 1920-årene satte auksjonene i stadig større grad sitt preg på Blomqvist. 

FAMILIEN VIK TAR OVER

I 1930-årene kjøpte Anders M. Vik sr. Blomqvist Kunsthandel. Han eide Oslo Auksjonsforretning, og all drift ble etter hvert lagt inn i Blomqvist. Vik var en driftig gründer som også startet opp med skinnauksjoner, både i Oslo og Stockholm, og ble ledende på dette. Han satte en av sine mange brødre til å passe driften i Blomqvist Kunsthandel, før hans sønn Anders M. Vik jr. noe senere tok over ansvaret. Han overlot på sin side bedriften videre til sin datter Elisabeth Vik Forsberg i 1985. Hun ha siden mange år ledet bedriften sammen med sin ektefelle Knut Forsberg.Med den nye generasjonen kom en ny giv. Antikviteter ble på nytt tatt inn i Blomqvists sortiment og har siden vært en viktig del av virksomheten. Ekspansjonen krevde plass og i 2001 ble det besluttet å dele driften i to separate auksjonshus. Ved Lysakerelven i Oslo åpnet man et nytt og moderne auksjonshus under navnet Blomqvist Auksjonshall Lysaker. Det nye auksjonshuset tok hånd om den store mengden kvalitetsobjekter i de rimeligere prisklassene. Den 5. september 2005 lansertes Blomqvists nettauksjoner, som en av de første i verden, og nå har selskapet navnet Blomqvist Nettauksjon. Selskapet er et nettbasert auksjonshus som i august 2017 flyttet inn i moderne lokaler på Fornebu hvor også Blomqvist Kunsthandel finnes nå. Blomqvist er et topp moderne auksjonshus og kunsthandel som står rustet til de neste begivenhetsrike 150 år.