Blomqvist / Om Blomqvist / Historie

Om Blomqvist

Historie

Tittel på kunstner. "Tittel på bilde" Årstall

Kunstformidling siden 1870

Christian Walfrid Blomqvist etablerte Blomqvist Kunsthandel i 1870 i Christiania. De første tiårene holdt etablissementets utstillingslokaler til på ulike steder i byen, blant annet på Karl Johans gate, men i 1914 flyttet Blomqvist Kunsthandel til egne, nybygde lokaler i Tordenskiolds gate 5, der vi fortsatt holder til.

Fra Øvre Slotts gate til Karl Johans gate. Firmaets første år.

Svenskfødte Blomqvist åpnet sitt rammemakeri og forgyllingsverksted i Øvre Slotts gate 11 den 29. september 1870. Gode tider og dyktig håndverk gjorde snart bedriften ledende i bransjen. Alt fra starten foregikk også en beskjeden handel med kunst.

Det norske kunstnermiljøet var nokså lite på denne tiden, og derfor dreide det seg i hovedsak om utenlandske kunstnere. Forretningen gikk godt, og i 1873 flyttet butikken til Kirkegade 9. Navnet var da “Blomqvist Ramme og Forgylderverksted”. Seks år senere, i 1879, flyttet vi til Toldbodgaten 22 og endret navnet til “Blomqvist Kunsthandel & Forgylder-Etablissement”.

Navnendringen avspeilet en ny holdning i forhold til drift og intensjon. Blomqvist fikk en større utstillingssal i annen etasje. “Maleriudtstillingen” var åpen mot en entré på 10 øre.

Det var i Toldbodgaten at Blomqvists navn for alvor etablerte seg i publikums bevissthet. Pressen kommenterte kunsthandelens store og små nyheter med små notiser. Bildene ble hengt opp tett i tett, og de ble tatt ned igjen etter hvert som de ble solgt og nye malerier kom inn. De mange kunstlotteriene, der man kunne sikre seg et maleri ved hjelp av et lodd til én krone, var også svært populære blant Kristianias kunstpublikum.

C.W. Blomqvist drev forretningen frem til 1884, de siste årene med sin søstersønn, Walfrid Wasteson. Da Blomqvist trakk seg tilbake og overtok Wasteson bedriften, både rammemakeriet og kunsthandelen. C.W. Blomqvist døde i Sverige i 1909.

Wasteson var også av den initiativrike typen. I 1894 flyttet “Blomqvist Kunsthandel, Forgylderforretning og Guldlistefabrik” inn i nye lokaler. Nå bygget Wasteson ut lokalene til “den største private kunstutstillingsforetagende med overlys i Norden”, som det het i reklamen. Lokalene ble godt mottatt, og i Aftenposten kunne man lese at “Arrangementet synes ved dette nye Lokale at love en Fremtid, der vil være til Glæde for vore Kunstnere og vort Publikum.” Dette at kunstnere ønsket å vise flere bilder samtidig, ha “separatutstillinger”, ble fra 1880-årene mer og mer vanlig. De fleste av våre kunstnere, nasjonalromantikere så vel som naturalister, har mer enn én gang forhandlet med Wasteson. En rekke kunstnere – Munch,Werenskiold, Wentzel, Christian, Oda og Per Krohg, Skredsvig, Kittelsen, Vigeland, Otto Sinding og Eilif Peterssen, for bare å nevne noen få – fikk sin sjanse i Karl Johans gate 35. Noen av utstillingene ble avertert som auksjonsutstillinger, men det var først etter første verdenskrig at auksjonsvirksomheten for alvor tok til hos Blomqvist.

Wasteson ble stadig anklaget for å drive med reklamemessige fremstøt da han satt utstillinger som “Udstilling af anonyme Kunstneres arbeider” og “De Refuseredes Udstilling” på plakaten. At han slapp omstridte Edvard Munch til i lokalet, samt en angivelig Rubens-skisse som ble stilt ut for salg i 1903, medførte også en rekke innlegg i avisene.

Fra 1910 fikk Blomqvist en alvorlig konkurrent i det nystartede Kunstnerforbundet. Lokalene i Karl Johans gate 35 var fremdeles store og gode, men kunne man gjøre det enda bedre? Sjansen bød seg noen år senere, da et lokale i Tordenskiolds gate var til salgs. Her kunne man bygge fra grunnen og få det akkurat så moderne som mulig.

Blomqvist i Tordenskiolds gate

Firmaet hadde bestått i 44 år da det flyttet i 1914. En ny tid begynte for Blomqvist, som i løpet av noen år bygget opp lokalene slik de fremdeles fremstår i dag. Åpningen fant sted 11. november 1914.

Jappe Nilsen i Dagbladet var over seg av begeistring over denne kunstsalon “av helt europeisk tilsnitt, ubetinget den vakreste og mest smagfulde i Norden”.

Første verdenskrigs pengerikelighet skapte gode tider. Da Walfrid Wastesons døde i 1920 forsvant det gamle ramme- og forgyllingsverkstedet som hadde holdt til i bakgården. Det ble bygget nok en overlyssal og mindre kabinetter, også disse med overlys. Dermed ble Blomqvist “et av de største private kunstutstillingsforetagender som eksisterer,” for å sitere en stolt Wasteson. Det ville her gå for langt å skulle berøre de mange utstillingene som ble vist i Tordenskiolds gate. Opptil fem kunstnere kunne holde separatutstillinger samtidig. Spesielt gjevt var det selvfølgelig å stille ut i den store salen i annen etasje. I 1918 stilte Edvard Munch ut sin “Livsfrise” her. Lokalet ga ham mulighet til å se alle bildene samlet, som han fornøyd skrev i forordet til katalogen.

I 1920-årene arrangerte Wasteson en rekke minneutstillinger. Den første i rekken ble holdt høsten 1924 og var viet Thomas Fearnley. Deretter var det Christian Skredsvigs tur, og så fulgte blant andre Johan Fredrik Eckersberg, Hans Gude, Mathias Stoltenberg, Olaf Isaachsen og J.C. Dahl. I 1927 var det to store minneutstillinger, over Adolph Tidemand og August Cappelen. Disse utstillingene fortjener oppmerksomhet ikke minst fordi de skaffet oss en større kunsthistorisk innsikt i nasjonalromantikkens maleri. Etter 1880-årene og de franskinfluerte naturalistenes noe hysteriske utfall mot sine eldre, tyskskolerte kolleger hadde det eksistert de forunderligste forestillinger om perioden. Dette fikk man nå anledning til å korrigere.

Allerede fra 1924 hadde Wasteson begynt å holde en vårauksjon og en høstauksjon “over gammel norsk kunst”. Han avholdt også dødsboauksjoner over privatsamlinger. Fra slutten av 1920-årene satte auksjonene i stadig større grad sitt preg på Blomqvist. I 1930 åpnet Kunstnerens Hus ved Slottsparken, og tyngdepunktet i hovedstadens utstillingsliv ble derved forrykket. Dette ble merkbart både for Blomqvist og andre tradisjonelle utstillingssteder som Oslo Kunstforening og Kunstnerforbundet.

Familien Vik tar over

I 1930-årene solgte Wasteson Blomqvist til familien Vik, som også eide Oslo Auksjonsforretning. Anders M. Vik la senere all drift inn i Blomqvist. Vik var en driftig gründer som også startet opp med skinnauksjoner, både i Oslo og Stockholm, og ble ledende på dette. Han satte en av sine mange brødre til å passe driften i Blomqvist Kunsthandel, før A. M. Viks sønn, som har samme navn, noe senere tok over ansvaret. I 1985 overlot sønnen bedriften videre til sin datter, Elisabeth Vik Forsberg. Kunsthandelen hadde da vært drevet noe forsiktig i mange år, og Blomqvist var ikke lenger det største stedet for kunstomsetning.

Med den nye generasjonen kom en ny giv, og Blomqvist ble igjen ledende i Norge. Antikviteter ble også tatt med for å gjøre Blomqvist Kunsthandel komplett på sortimentet. Ekspansjonen krevde plass, og i 2001 ble det besluttet å dele driften i to separate auksjonshus. Ved handlesenteret CCVest i Oslo åpnet det et nytt og moderne auksjonshus under navnet Blomqvist Auksjonshall Lysaker. Det nye auksjonshuset tar i dag hånd om den store mengden kvalitetsobjekter i den rimeligere prisklassen. Den 5. september 2005 lanserte Blomqvist nettauksjoner som en del av Blomqvist Auksjonshall Lysaker. Blomqvist Auksjonshall Lysaker er i dag et rent nettbasert auksjonshus og har fått navnet Blomqvist Nettauksjon. Blomqvist Kunsthandel anno 2016 er dermed et topp moderne auksjonshus og kunsthandel som står rustet til de neste begivenhetsrike 145 år.