Edvard Munch og Blomqvist

MUNCH OG BLOMQVIST

I mai 1895 ble det avtalt at den første utstillingen skulle avholdes i oktober samme år. Det skulle vises ca. 40 malerier og omtrent like mange raderinger og tegninger, og som det stod i kontrakten «alt uført af Edv. Munch og ikke tidligere udstilled i Christiania». Dette ble starten på en omtrent 40 år lang utstillingshistorie og samarbeid mellom Munch og Blomqvist.

Mange år etter sin første utstilling hos Blomqvist skrev Munch:

«Det var i 1895. Jeg hadde utstilling om høsten hos Blomqvist. Striden gikk voldsomt om billedene. Der roptes paa boycotting av lokalet – politi. En dag træffer jeg Ibsen der nede. Han gikk bort til mig. Det interesserer mig meget – sa han. Tro mig, det vil gaa Dem som mig, jo flere fiender jo flere venner. Jeg maatte gaa med ham og han maatte se paa hvert billede. Der var en hel del av livsfrisen utstillet. Især interesserte han sig for Kvinden i tre stadier. Jeg måtte forklare ham det.»

Dette mestermøtet mellom Munch og Ibsen fant sted hos Blomqvist i Karl Johans gate 35. Blomqvist hadde da allerede eksistert i 25 år siden etableringen i 1870. Det var den første av i alt 13 utstillinger som Munch skulle ha hos Blomqvist. Den siste store utstillingen var i 1932, da var Munch 70 år.  

Edvard Munch (bak til venstre) i sin utstilling hos Blomqvist, når Blomqvist hadde lokaler i Karl Johans gate. 

Edvard Munch, "Selvportrett" 1895. Utstilt på Blomqvist i 1895 

Med sine tidlige selvportretter ønsket Munch åpenbart å formidle en idé om sin rolle som kunstner. De er fulle av symboler som har blitt tolket på forskjellig vis. De berører to kjerneområder ikke bare i Munchs selvportretter, men i hans kunst for øvrig. Nemlig at livet er forgjengelig, men at kunsten er evig, og at Munch primært ser på seg selv som kunstner. 

1909-UTSTILLINGEN

Utstillingen inneholdt ca. 200 grafiske blad og tegninger, samt ca. 50 malerier. Her kom Nasjonalgalleriets direktør Jens Thiis innom og sørget for at de kjøpte inn fem malerier for den samlede summen av 10.000 kroner. Dette var et meget dristig innkjøp som ikke unnlot å vekke diskusjon. De fem maleriene hører i dag med til Nasjonalmuseets fremste arbeider av Munch; «Dagen derpå», «Aske», «Pubertet», «Franskmannen» og «På verandaen». 

RETROSPEKTIV GRAFIKKUTSTILLING 1917 

I 1917 avholder Munch en stor retrospektiv grafikkutstilling med ca. 300 grafiske blad hos Blomqvist. Til denne utstillingen ble det laget en fyldig katalog, som raskt ble tatt i bruk av kunsthandlere som en slags «lagerkatalog» over Munchs grafikk. Av korrespondanse fremgår det at Munch brukte Blomqvist både som «lager» og salgskanal.

LIVSFRISEN 1918

Munchs første utstilling hos Blomqvist ble en formidabel skandalesuksess. Av alle utstillingene er det også «Livsfrisen» i 1918 som står i en særstilling. Blomqvist hadde fire år tidligere flyttet inn i egne nybygde lokaler i Tordenskiolds gate 5. Helt siden begynnelsen av 1890-årene hadde Munch arbeidet og utviklet sin billedsyklus. Det var frisen, hans livslange prosjekt, han nå for første gang kalte «Livsfrisen».  «Denne frise har jeg med lange mellemrum arbeidet paa i omtrent 30 aar» skrev Munch selv om «Livsfrisen». 

Utstillingen omfattet 20 malerier som alle inngikk i «Livsfrisen» og ca. 70 tegninger og akvareller av forskjellige motiver og temaer. I sin innledning i utstillingskatalogen avsluttet Munch med følgende forklaring på hvorfor han valgte å stille ut disse bildene: «Jeg utstiller nu frisen paany, først fordi jeg synes den er for god til at glemmes, dernest fordi den gjennem disse mange aar rent kunstnerisk har betydd saa meget for mig, at jeg selv har lyst til at se den samlet».

Jubileumsutstilling hos Blomqvist i 2013

KVINNEN 1916-18

«Kvinnen» ble vist på utstillingen «Livfrisen» hos Blomqvist i 1918. Selve motivet ble først skapt i 1894, i to versjoner i olje, og senere også i radering og litografi. Den store versjonen «Kvinnen», som inngår i samlingen til KODE i Bergen, gikk den gang under tittelen «Kvinnen i tre stadier». Det var spesielt dette maleriet som hadde fascinert Ibsen da han ble vist rundt på utstillingen hos Blomqvist i 1895 av Munch selv. Munch mente at Ibsen hadde blitt inspirert av dette maleriet til sin fremstilling av de tre kvinnene i sitt siste skuespill «Når vi døde vågner». Selv om versjonen fra 1916-18 inneholder de samme tre kvinnefigurene, eller én i ulike stadier, samt den forlorne mannsfiguren, er koloritten en helt annen. Uttrykket er også mer dekorativt orientert med mindre dybde i motivet og store flate partier. I likhet med mange av Munchs Livsfrise-motiver skulle kunstneren vende tilbake også til dette motivet senere.

VAMPYR I SKOGEN 1916-18

Som «Kvinnen» ble «Vampyr i skogen» også vist på utstillingen «Livfrisen» hos Blomqvist i 1918. Omtrent samtidig tok Munch opp igjen den grafiske versjonen av motivet og det foreligger ytterligere fire versjoner av motivet i olje. I motsetning til de tidlige versjonene av «Vampyr» fra 1893, som er meget mørke og har en bakgrunn som er vanskelig å tyde, så er bakgrunnen i det senere maleriet gjenkjennelig fra «Sommernatt. Stemmen» også det utført i 1893. Strandlinjen og trærne er elementer som knyttes til landskapet mellom Borre og Åsgårdstrand. 

Som helhet kommer kanskje bildet nærmere den opprinnelige tittelen til «Vampyr», som var «Liebe und Schmerz» (Kjærlighet og smerte). Det er ikke den truende kvinnen som på vampyrens vis suger livskraften ut av mannen, men en kvinne som med et lett kyss i nakken søker å gi trøst og med sine armer som omslutter ham. Det var Munchs polske venn, forfatteren Stanislaw Przybyszewski (1868-1927) som ga det første maleriet den tittelen som for all ettertid har lagt føringer på tolkninger av motivet – «Vampyr». 

I et utkast om sin kjærlighetslengsel skriver Munch

"Han hadde så lyst til at hvile indtil en kvinde - ind til brystet - at noen skulle stryge han ned over håret - å så hvile bare hvile og kjende varmen av hennes legeme - Åsså skulde hun hviske til ham - kysse ham blødt på håret."

Motivet rommer to motsatte ladede følelser, kjærlighet og smerte, på samme måte som en rekke av Munchs sentrale arbeider fra «Livsfrisen».

Edvard Munch, "Vampyr II" 1895 - 1902. 

Fra en av Munchs utstillinger hos Blomqvist, 1919. 

SALG OG FORMIDLING

Blomqvist har nå eksistert i over 150 år og er fortsatt et av de verdensledende auksjonshus for salg av Munchs arbeider og omsetter nesten hvert år flest grafiske arbeider av kunstneren i verden. Dette skjer på Blomqvist klassiske auksjoner, hvor Munch alltid er representert. Noen salg skjer også på våre nettauksjoner. 

Blomqvists eksperter kan bistå med rådgivning om salg, verdivurdering og takst. Du er velkommen til å kontakte oss direkte for verdivurdering, konservering, salgstilbud og råd om salg og kjøp. Vi utfører takst i forbindelse med forsikring og for skifte. Vi kommer gjerne på hjemmebesøk og bistår med transport. Vi kan om ønskelig legge til rette for diskré formidling mellom selger og kjøper.  

Ta gjerne kontakt med oss. 

Birgitte Christin Schiøth / 91 33 51 55
Gunnar Krogh-Hansen / 40 87 99 59
Anders Elvestad / 45 93 92 17
Elisabeth Vik Forsberg / 92 88 43 62
Knut Forsberg / 95 16 06 60