Blomqvist / Nettauksjon / Om Blomqvist på nett / Smykker og ur / Bunadssølv

Nettauksjon

Bunadssølv

Bunadssølv

Bunadssølv er det vi i tidligere tider ville kalt draktsølv. Historisk sett hadde draktsmykkene en klar funksjon: Serken (skjorten) skulle holdes sammen i halsen, spenner holdt belter og jakke på plass og søljen holdt skjorten sammen over brystet. Tornen over midthullet var som regel selve festemekanismen, slik at søljen satt nærme skjortestoffet og var godt festet. I dag festes smykket med en moderne brosjestift på baksiden.

I april-mai er det høysesong for bunadssølv, og på nettauksjonen holder vi spesialauksjon i denne perioden - følg med her. Har du smykker du ønsker å få vurdert for salg, ta gjerne kontakt med våre erfarne eksperter her.

Draktsmykkene bestod av ulike deler, noe ble brukt til hverdags, andre deler var forbeholdt kirkegang og store festdager som dåp og bryllup. Skikkene rundt pyntingen av draktene var forskjellig fra område til område, og var ofte fulle av tradisjoner og skjulte budskap. Sølvbeltene var forbeholdt gifte kvinner, det samme den store bolesøljen. Slangesøljen ble brukt av yngre kvinner, og når de giftet seg fikk bolesøljen fikk hedersplassen på bringa, mens slangesøljen ble plassert nedenfor. En ringsølje kunne ofte være en forlovelsesgave, hvor mengden ringer viste frierens stand her i livet. 

Helt siden middelalderen var håndverkerne strengt organisert og regulert; Gullsmedene skulle bo i byene, og ble en håndverker tatt i å formgi sølvgjenstander utenfor laugene var det strenge strafferammer. Etter laugsoppløsningen i ca 1840 var det mange av gullsmedene som flyttet tilbake til hjemstedene. Dette ble en gullalder for draktsmykkene, utrykket ble friere og mer mangfoldig da de tok opp i seg lokale håndverkstradisjoner. Sølvet var en måte å vise sin rikdom på, og overskuddet av en gård gikk ofte til koner og døtres draktsølv. Det var bare de aller rikeste bondekonene som hadde råd til å gå kledd slik bunadene er utstyrt i dag. 

(kilde: Norsk Bunadleksikon)