Blomqvist / Nettauksjon / Om Blomqvist på nett / Moderne møbler og design / MODERNE NORSK DESIGN / Grete Prytz Kittelsen 1917-2010

Nettauksjon

Grete Prytz Kittelsen 1917-2010

Grete Prytz Kittelsen 1917-2010

Grete Prytz Kittelsen var en pioner innenfor norsk gullsmedkunst og design. Under mottoet «vakrere hverdagsvarer» formga hun gjennom et helt liv en imponerende mengde gjenstander, og skapte eksportsuksesser som havnet på dekkede bord rundt omkring i verden. Navnet hennes blir stående som en fornyer av emaljekunsten her til lands, og som vår viktigste utøver under epoken Scandinavian Design.

Grete Prytz Kittelsen ble født inn i Norges største gullsmedfamilie J. Tostrup. Til tross for sitt privilegerte utgangspunkt fikk hun ingenting gratis. Prytz Kittelsen trosset et mannsdominert fagfelt og arbeidet hardere enn mange for å nå sine mål. Hun viste tidlig en nysgjerrighet for sølvmaterialet da hun trådte sine barnsben i Tostrupbyggets mange kontorer og verksteder. Visst var hun mer privilegert enn de fleste. Ved middagsbordet hjemme på Vinderen fikk hun førstehånds innblikk i det som rørte seg innenfor tidens design og politikk, noen ganger med verdensstjerner som den finske arkitekten Alvar Aalto til bords. Hun var også med som selskap på farens turer og utstillingsvirksomhet på 1920 og 30-tallet. Grete fulgte i sin far Jacob Prytz’ fotspor, og tok diplom ved gullsmedlinjen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1941. Krigsårene måtte hun og hennes eldste bror Torolf jr. rømme over grensen til Sverige. I eksil arbeidet Grete på et arkitektkontor i Stockholm hvor hun traff Arne Korsmo. De giftet seg like etter, i en lunsjpause.

Tilbake i Norge 1945 begynte ekteparet Grete og Arne som designerpar å tegne, både sammen og hver for seg, for Tostrup. Deres design distanserte seg markant fra de borgerlige konvensjonene som rådet i det tradisjonstunge gullsmedfaget og resulterte i flere oppsiktsvekkende bruksgjenstander i sølv og emalje.

I 1949 ble Prytz Kittelsen tildelt Fullbrightstipend med opphold i László Moholy-Nagys «Nye Bauhaus» i Chicago. Arne Korsmo fikk samtidig gjesteprofessorat. De reiste mye rundt under USA-oppholdet og traff toneangivende utøvere av faget som i dag definerer det 20. århundres designhistorie: Mies van der Rohe, ekteparet Eames og Alexander Calder, for å nevne noen.

Prytz Kittelsens pionerarbeid innen norsk emaljekunst skjøt fart etter at prøving og feiling ledet henne til en ny bunnbehandling av sølvet under emaljen med et tannlegebor. I kombinasjon med en egenutviklet emaljetype kunne hun nå lage uvanlig store fat, boller og skåler, tidløse former ofte emaljert både inni og utenpå. Arbeidene ble første gang vist på «Norsk Emaljekunst i Lyset» på Kunstindustrimuseet i Oslo i 1952, og ble siden kronet med den høythengende «Grand Prix» ved Triennalen i Milano 1954. Dette ble begynnelsen på en imponerende utstillingsvirksomhet som pågikk gjennom hele hennes karriere.

På midten av 1950-tallet mente Prytz Kittelsen at tiden var moden for å nå et publikum som ikke hadde midler til å kjøpe eksklusivt gullsmedkunsthåndverk. Hun innledet da et samarbeid med emaljeverket Cathrineholm i Halden, og her ble det produsert fargerike bruksgjenstander i hennes design i tusentall, de fleste av dem for eksport. Hun prøvde siden å overføre sine erfaringer til Tostrup med serier av emaljerte kobberskåler i forskjellige former, men disse ble møtt med den samme skepsisen til fornying hun hadde møtt på slutten av 1940-tallet, og solgte dårlig. En suksesshistorie for firmaet var derimot Prytz Kittelsens smykkedesign, som gjennom de maskinelt stansede og rimelige seriene «Domino» og «Med Punkter» fra 1950-tallets begynnelse traff blink på det unge publikummet. Dette prøvde Prytz Kittelsen å gjenta ved å innlede et produksjonssamarbeid med det verdenskjente glassverket Venini i Venezia, i etterkant av Triennalen i 1957. Et designsamarbeid mellom Prytz Kittelsen og kunstneriske leder Paolo Venini resulterte i noen oppsiktsvekkende smykkeunikat som ble presentert på «Formes Scandinaves», Paris 1958. En planlagt serieproduksjon, der Tostrup skulle produsere rimelige serier av collier, ørepynt og armbånd av Veniniglass ble dessverre avbrutt da Venini plutselige døde i 1959.

I 1955 flyttet Prytz Kittelsen inn i sitt nye arbeidshjem, ett av Norges viktigste arkitekturprosjekt og hypermoderne selv i dag. Villaen i Planetveien ble tegnet av Arne Korsmo og innredet av begge som en skiftende scenografi med kunst og gjenstander. Her bodde Prytz Kittelsen gjennom to ekteskap helt frem til ukene før hun døde i 2010. Hun tok ofte imot besøk fra studenter, forskere og nysgjerrige interesserte. Hun fortalte villig om sin og Korsmos design, men fremhevet like ofte de håndverksmessige utfordringene som Tostrups dyktige håndverkere møtte, og løste i arbeidene.

«Dronningen av Scandinavian Design» ble hun beskrevet som i media da boken om hennes liv og design ble lansert i 2008. Den Grete jeg kjente ville aldri brukt så store ord om seg selv. Derimot sa Grete gjentatte ganger at det norske designmiljøet alltid hadde vært dårlig til å markedsføre seg i forhold nabolandene. Dette er dessverre et treffende utsagn som en stadig blir minnet om når det gjelder den norske grenen av den skandinaviske formgivingsepoken hun virket innenfor. Grete Prytz Kittelsen er den norske designeren som gjennom sitt lange, produktive virke og med sine fargerike produkter kommer til å leve videre i de tusen hjem.

Thomas Flor for Blomqvist Kunsthandel.

Medforfatter Gilje (Red.): Grete Prytz Kittelsen- Emalje Design Gyldendal, Oslo 2008