Åklær, vevnader og veggtepper

Ordet åkle kommer av det gammelnorske ordet àklæethi, som betyr sengteppe. Ordet åkle er funnet i Norske kilder fra 1300-tallet. I Norge har åklær blant annet vært i bruk som sengetepper, påsydd skinnfeller, som likklær og som pynt og isolering på vegger. Åklær ble historisk sett brukt som kirkekunst og som utsmykking i kirkerom. Fra 1900-tallet ble åklær stort sett brukt som dekorative bordtepper, sengetepper og veggpryd – og til dels som gulvtepper.

Åklærne var vevd i ulike mønstre som varierte fra sted til sted. Det kunne også være forskjellige vevteknikker, for eksempel rutevev, tavlebragd, rosengang, krokbragd, halvdreiel, skillbragd og dobbeltvev. Siden dette var husflid eller folkekunst kunne det ofte være store variasjoner i utforming og kvalitet. Materialene i åklene er stort sett plantefarget ull, vevet på renning av enten ull eller lin. Teppene som ble regnet for å være svært verdifulle, var knyttet opp mot kristne tradisjon slik som julen. De ble ofte gitt i gave i forbindelse med dåp, konfirmasjon og bryllup. 

Har du åklær og veggtepper du ønsker å få vurdert eller solgt? 

Ta gjerne kontakt med oss på [email protected]