Erich Olsen

Sølv. Barokk.
To mesterstempler under bunnen.

Sylindrisk form. Jekk formet som stående løve. Stående på tre løveformede føtter, med løvenes haler i s-former på korpus.

Øreformet hank med gravert bladverk og skjoldform nederst.

Gravert oval medaljong i front omkranset av grotesker, med graverte eiernavn: Olive.Ment.S., Christhoper.Ment.S., Hermand.Ment.S., Johan.Ment.S., Peder.Ment.S., Sophia.Ment.D., Friderich.Ment.S. 1672

Lokket med gravert speilmonogram i midtfeltet, omkranset av graverte blomster og bladverk. Eldre eiermerking gravert under bunnen: Georg Sverdrup, trolig for universitetsbibliotekar og Eidsvoldsmann Georg Sverdrup (1770-1850). Fem pegl innvendig.
Ca 1670.

HØYDE 20 cm

LITTERATUR
Thv. Krohn-Hansen: "Trondhjems Gullsmedkunst 1550-1850", Oslo 1963
Per Terje Norheim: "Norske Sølvbegre" Oslo 1997
Sigrid Wegge Tandberg: "Norsk sølv. Gullsmeder gjennom 600 år - Bergen - Møre og Romsdal - Trøndelag - Nord-Norge", Oslo 2013

"Den egentlige barokkanne på tre ben synes å være blitt introdusert i byen av Erich Olsen, hvis virksomhet kan ettervises fra 1656 av. Typen kan vi presentere i et eksemplar med hans mestermerke og datering 1661.
(...)
På kannens lokk finnes som utsmykning en primitiv blomsterdekor i gravert utførelse. Blomstene ligner meget på dem som vi fant på Anders Heins' kanne. De er imidlertid ikke som der lagt utstrukket etter hverandre, men blomsterstenglene er bøyet så det dannes en primitiv rankeslyng, med den rytmen som skulle bli den bærende i den fullt utviklede blomsterbarokk. Som nettopp nevnt er det overveiende sannsynlig at æren for å ha introdusert motivet tilkommer Erich Olsen. Han kan passende ha lært både blomsterformene og den primitive rankekomposisjon å kjenne under svennevandringen, som må ha funnet sted i begynnelsen av 1650-årene, da både barokkannen i den tidlige versjon og den fremspirende blomsterbarokk var aktuelle i København og i Bergen, for å nevne to steder som det er naturlig å tenke seg at Erich Olsen har besøkt. Erich Olsen skulle med merkelig stahet holde fast ved denne tidlige kannetypen. Han gjentok den gang på gang.
(...)
Samtlige fem kanner hviler på tre løver, hvis haler slynger seg i en sløyfelignende figur et lite stykke oppover beholderens side. Dette er et noe spesielt trekk som vi møter på mange kanner av bergensmesteren Jan Reimers. På Reimers kanner finner vi også den aller nærmeste parallell til blomsterdekoren hos Erich Olsen. Disse overensstemmelser kan bare skyldes at det her er tale om et direkte avhengighetsforhold, f.eks. at Erich Olsen har arbeidet som svenn hos Jan Reimers før han ca. 1656 kommer til Trondhjem. Kronologisk passer dette fullstendig." Krohn-Hansen side 55-56

De fem til da kjente drikkekannene av Erich Olsen er avbildet på bokens plansjer 54 til 62

GEORG SVERDRUP (1770-1850)
Georg Sverdrup, født i Nærøy, norsk filolog og politiker, bror av Jacob Liv Borch Sverdrup, tok 1798 den store filologiske embetseksamen, 1805 professor i gresk i København, i Oslo 1813, professor i filosofi 1831-41, universitetsbibliotekar 1813-45.

Han var den første professor i klassiske fag i Norge og hovedansvarlig for oppbyggingen av Universitetsbiblioteket. Det nye biblioteksbygget på Blindern som åpnet 1999, fikk navnet Georg Sverdrups hus.

På notabelmøtet på Eidsvoll februar 1814 ble han den fremste talsmann for at suvereniteten var gått over til det norske folk, og fikk støtte for sin motstand mot Christian Frederiks planer om å gjøre seg til norsk konge i kraft av sin arverett.

På Riksforsamlingen, som 1. representant for Christiania, var han en av selvstendighetspartiets ledende menn, medlem av Konstitusjonskomitéen og fungerte 17. mai som president. Stortingsrepresentant 1818 og 1824, stortingspresident 1818 og noen dager 1824.