Edvard Munch

Litografi trykket i svart
Papirmål 557 x 408 mm

Trykkmål 455 x 318 mm
Signert og datert nede til høyre: E Munch 1895
Woll 37 II, Sch 31

LITTERATUR
Pola Gauguin: "Grafikeren Edvard Munch" Trondheim 1946
Gerd Woll: "Edvard Munch Grafikk fra 1896" Oslo 1996
Ina Johannesen: «Edvard Munch. 50 grafiske arbeider fra Gundersen Collection» Oslo 2010

«Det vilde ikke være så rart om han, som tidlig hadde gjort sig klart at døden kunde være nær, nettop nu hadde den i sine tanker. Selvportrettet han malte i 1895 har intet som røber dette. Tvertom! Men litografiet fra samme år, med den gravstensaktige signaturen øverst og knokkelarmen medenunder, åpnenbarerat en slik tanke har beveget sig bak den brede panne i det skjønne hode, som lyser blekt og hvitt mot den svarte bakgrunn.Og gang på gang ser vi dødsbegrepet melde sig i hans kunst.» Gauguin side 133-134

«Da Munch begynte å arbeide med litografiske teknikker, ble de første verkene utført kun i sort-hvit. Dette bød på muligheter til å utvikle et formspråk basert på sterke kontraster, og det har Munch utnyttet til fulle i «Selvportrett med knokkelarm». På tross av sitt relativt beskjedne format regnes bildet som et av kunstnerens mest slående og sterke selvportretter. Ansiktet er fint tegnet med litografisk kritt, det bakenforliggende dypsorte rommet er jevnt dekket med litografisk tusj og fremstår med nærmest silkemykoverflate. Portrettkonvensjonen med en mørk bakgrunn og et opplyst ansikt trukket frem i billedflaten, har lange tradisjoner, men blir av Munch benyttet på en ny måte. Det sorte rommet fremstår som udefinerbart, nærmest et vakuum, og hodet oppleves som frittsvevende. [...] Ansiktet er naturalistisk utført, men kombinasjonen av innskriften og skjellettarmen samt den tidløse følelsen i det sorte rommet gjør at vi forlater den naturalistiske kunstretningen og beveger oss inn i symbolismens verden. Det hviler en ro over kunstnerens ansikt. Skjønt han ser rett frem for seg, er blikket sløvet og fjernt. Det høyre øyelokket henger litt ned, noe som understreker kunstnerens innadvendte karakter. Ansiktet virker livløst og fremstår som en dødsmaske. Det likbleke ansiktet, den sorte flaten, knokkelarmen og innskriften gir assosiasjoner til en gravstøtte, og bildet synes å fremstå som et posthumt minne om kunstneren. Det skapes en forbindelse mellom navneborden og skjelettarmen - Munch unnlater å skrive inn fødsels- og dødsår, men skjelettarmen minner om vårt korte jordiske liv.» Johannesen side 47

Edvard Munchs «Selvportrett» fra 1895, også omtalt som "Selvportrett med knokkelarm", er et av Munchs tidligste litografier og blir regnet som et av kunstnerens betydeligste grafiske arbeider. Dessuten er det et av kunsthistoriens mest kjente selvportretter. Det viser oss i hvor stor grad Munch evnet å ta opp i seg litografiets formspråk og gjøre det til sitt eget. I løpet av sin karriere utførte Munch 13 selvportretter i grafikk.
Namsfogdkontoret i Oslo, Asker og Bærum forestår salget på vegne av Staten ved Oslo Politidistrikt.