Henrik Bertram Møller

Sterling sølv. Dragestil.
Et par trearmede kandelabere og fire lysestaker.

Rikt formede toppstykker, med slyngede, gjennombrutte former og geometriske border. Glatte, koniske stammer, som bæres av store, sittende dragefigurer. Drevne monogrammer MCT på kandelabrenes stammer.
Rikt støpt, dreven, siselert, punslet og gravert dekor.

Kandelabrenes sokkeldeler bæres av fire dragefigurer. Sokkeldelene med kompakt rankeornamentikk og figurfriser fra legenden om Sigurd (tysk: Siegfried) Fåvnesbane, med forlegg fra skåren dekor på portalen på Hyllestad stavkirke. Graverte tekstbånd nederst på kandelabrenes sokkeldeler, med forklaringer av figurfrisene.
Mesterstemplet i frisenes underkant: H. Møller 925 Trondhjem.
Høyde 54 cm

Fire lysestaker med tilsvarende utforming, med koniske sokkeldeler båret av grotesker, friser med motiver av ranker og fabeldyr, samt en stor dragefigur under stammene.
Høyde 32 cm

LITTERATUR
Henrik B. Møller: "Norwegian Tourist Trade in Silver", Trondheim 1934
Jan-Lauritz Opstad: Biografi i NKL, bind 2, 1983
Ada Polak: "Henrik Bertram Møller 1858-1937", i By og Bygd. NF Årbok 1978, side 1-20

HENRIK MØLLER
Henrik B. Møller er blant dragestilens fremste representanter i norsk gullsmedkunst. Hans arbeider var svært populære så vel i Trondheim som blant rike kunder og kongelige rundt om i verden.

Møller var fjerde generasjon av en gullsmedfamilie som slo rot i Trondheim 1770. Etter 1 1/2 år til sjøs i 14-årsalderen begynte han som gullsmedlærling på morens verksted (Jacob A. Møllers Enke). Svenneprøven tok han i København 1879. I slutten av 1870-årene lærte Møller korpusarbeid og siselering hos Bernhard Hertz i København; om kveldene studerte han modellering, tegning osv. på kunstakademiet. Fra København drog han til Wien for å lære mer, og han var også i New York i 1 1/2 år før han 1884 slo seg ned for godt i Trondheim. 1890 tok han borgerskap som sølvarbeider, siselør og modellør.

Helt frem til 1930-årene var Møllers arbeider preget av den romantiske fortidsbegeistringen i dragestilen fra slutten av 1800-tallet. På grunnlag av egne tegninger skapte han fantasifulle arbeider med drager og andre fabeldyr, kompakt ranke- og dyreornamentikk, motiver inspirert av norrøn mytologi og sagalitteratur, stavkirkene og Nidarosdomen. Ifølge Møller symboliserte dragene kampen mot det onde. Motivrikdommen ble fulgt opp av en fremragende håndverksmessig utførelse.

Fra Møllers verksted gikk en lang rekke arbeider til velstående turister og andre kunder i storhetstiden før den første verdenskrig. I kundekretsen fantes bl.a. hertugen av Hamilton, Andrew Carnegie, dronning Wilhelmina av Nederland og kong Chulalongkorn av Siam. Blant de største arbeidene var en 1 m høy og 20 kg tung bordoppsats med drager og motiver fra Hyllestadportalen, kjøpt av Carl Neufeldt i Wien 1897. Blant Møllers bedre arbeider kan også nevnes et smykkeskrin fra 1890 for Mr. Tiarks, med et bemannet vikingskip i krappe bølger på lokket. Eksempler på hans arbeider finnes bl.a. i kunstindustrimuseene i Oslo og Trondheim. 1934 skrev Møller en liten selvbiografisk, rikt illustrert bok om sine store arbeider til rikfolk og kongelige kunder. - Håkon A. Andersen i Norsk Biografisk Leksikon, nettutgaven