Edvard Munch

Radering trykket i gråbrunt

Papirmål 443 x 615 mm
Trykkmål 310 x 420 mm
Signert nede til høyre: Edv Munch
Woll 51 II3, Sch 44

LITTERATUR
Arne Eggum, «Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk», Oslo 1990

I 1896 hadde Munch arbeidet med grafikk i to år. Han mestret allerede til fulle både ulike raderingsteknikker og litografiet, men hadde, på den tiden da auksjonens trykk ble laget, ennå ikke gitt seg i kast med tresnittet. Motivene i Munchs første grafiske arbeider kan grovt sett deles i to: det var flere av hans mest kjente motiver, ofte fra det som senere kom til å hete «Livsfrisen», som ble overført til det grafiske mediet og nye motiver som ikke tidligere var malt. «Kvinnene ved skjelettet» finnes også i en pennetegning, som er i Munchmuseets eie, men ikke i noen malt versjon.

Sammenstillingen av en yppig kvinne og et skjelett var et motiv Munch tidligere hadde berørt, men da med en kvinne som står tett omslynget av et skjelett. Inspirasjonen til denne typen motiver fant Munch blant annet i det litterære miljøet i Berlin, som var dominert av August Strindberg og Stanislaw Przybyszewski. Auksjonens trykk kan nok sees på som en variasjon over temaet «dødsdansen». Den såkalte dødsdansen er en symbolsk eller billedlig fremstilling, med røtter fra senmiddelalderen. Den viste en prosesjon eller dans av levende og døde, de siste i form av skjeletter. Dødsdansen tolkes vanligvis som uttrykk for livets forgjengelighet, dødens nærvær i tilværelsen og dens makt over menneskelivet. Munch hadde personlig en forestilling om at mannen tapte sin kraft i møtet med kvinnen, mens hun kom styrket ut av relasjonen som en «vampyr» som sugde livskraften ut av ham.