Jakob Weidemann

Olje på lerret, 100x220 cm
Signert nede til høyre: Weidemann

Titulert, signert og datert verso: Weidemann 75-76

LITTERATUR Karin Hellandsjø: "Jakob Weidemann" katalog fra Henie-Onstad Kunstsenter 1975
Karin Hellandsjø: "Jakob Weidemann" i Norsk Kunstnerleksikon, bind 4, Oslo 1986
Karin Hellandsjø: "Jakob Weidemann" Norsk Kunstnerleksikon, Oslo 1986, bind 4, side 436-438
Karin Hellandsjø: "Weidemann. Sommerutstilling 2004" utstillingskatalog fra Nils Aas Kunstverksted, Inderøy 2004
Per Remfeldt: "I lys av hestehoven" i "Weidemann" utstillingskatalog fra Bergens Kunstforening 1973

Weidemann står som en fornyer av norsk billedkunst, det var gjennom hans abstraksjoner av lys og natur at det abstrakte maleriet fikk sin endelige aksept i Norge. Som festspillutstiller i Bergen i 1965 presenterte han et stort utvalg malerier som kan kalles "inntrykk fra naturen". Særlig lysets virkning på livet om våren, med blomstringen og de duse fargene man opplever på forsommeren, ble et gjennomgangstema i all hans videre virke.

I 1972 ble Jakob Weidemann invitert til å være festspillutstiller i Bergen for andre gang. Han sa da selv: "Jeg vil kalle denne utstillingen 'i lys av hestehoven'. Det skal stå som et motto for disse femti bildene jeg sender deg. Hestehoven, den er den lille mann i veistøvet. Den er blomster-rikets Chaplin. Den kaster lys rundt seg. Skulle den forsvinne fra grøftekanten, ville vi miste noe som ingen vitenskap kan gi oss tilbake" (Remfeldt).

"Hestehoven kommer" var festspillutstillingens hovedverk og skildrer den unnselige, gule blomsten som år etter år, med voldsom kraft, sprenger seg vei gjennom frossen jord og asfalt. Året før hadde Weidemann utsmykket Alfaset Kapell, og også i fond-maleriet "Oppstandelsen" er det hestehoven som dominerer. For kunstneren var dette den fremste representanten for det han beskrev som det største av alle undre: Naturens gjenfødelse om våren.

"I 1968 bosatte Weidemann seg på Lillehammer. På gjentatte mønstringer i inn- og utland og ved hans monumentale dekorasjoner som de til Maihaugen (1967) og Alfaset kapell (1971), har formspråket vekslet fra nærmest eteriske gjengivelser i 1970 til kraftig fargesprakende bilder over temaet "Hestehoven kommer", laget til Festspillutstillingen i Bergen 1973, og så igjen til mer vare, sfæriske fremstillinger mot midten og slutten av 70-årene." Hellandsjø side 438

Weidemann regnes som en foregangsperson for det abstrakte maleri i Norge i tiårene etter andre verdenskrig, og han var en av de viktigste kunstnerne innen norsk modernisme på 1950-tallet. Han gikk blant annet i lære hos den svenske kunstneren Sven Xet Erixson, som med sin anti-akademiske form, spontane malerglede og utpregede fargesans, fikk stor betydning for Weidemann som hadde mye av de samme egenskaper.