Rolf Nesch

Fargemetalltrykk, trykket på fire ark fra fire plater, 58x177 cm

Papirmål 653/655x480/496 mm
Trykkmål 568/570x440/455 mm
Alle fire ark signert nede til høyre: Nesch
Alle fire ark påført nede til venstre: Prøvetrykk/Prøve
Et ark påført nede til venstre: Gott Vater 21 Fassung
To ark stemplet med Oslo Sjøtoll
Helliesen/Sørensen 565

LITTERATUR Sidsel Helliesen og Bodil Sørensen: «Rolf Nesch.The complete Graphic Works», Milano 2009, side 383
Eivind Otto Hjelle: «Rolf Nesch», Oslo 1998, motivet omtalt side 162-163
Eva Wiik "Min venn Rolf Nesch" Oslo 1994, avbildet side 4 og side 16 og omtalt side 15
Ernest Scheyer and Ellen Sharp: «The Graphic art of Rolf Nesch», Detroit 1969, utstillingskatalog hvor motivet er omtalt side 39

Om hvordan Nesch første gang viste bildet til fru Wiik skriver hun: "Vi hadde aldri truffet Rolf Nesch personlig, men en kald vinterdag i oktober 1942 banket det på døren i vårt hjem på Hamar. En høflig mann steg inn, løftet på hatten, kysset min hånd og presenterte seg som Rolf Nesch." Etter å ha vist frem "St Sebastian" og "Sildefiske" "Så sier han: "Her er mitt siste arbeide." Han la utover gulvet fire grafiske ark av "Gud Fader". Vi ble nesten målløse. Det var en farvesymfoni i grønt, rosa og violett, et bilde av selveste Gud Fader som gråter over menneskenes ondskap og nederdrektighet. To kjempemessige armer strekker seg ut, og den ene holder en brennende jord i sin hånd. Den andre holder rundt noen store slanger og uhyrer. Det er en kraft i bildet som vitner om et sinn i opprør. De slange-aktige dyrevesener vrir seg i protest mot selve verdensaltets tilblivelse. Gud Fader gråter over menneskene, - og kanskje er det Rolf Nesch selv som gråter. Disse bildene regnes som Rolf Neschs hovedverk, og gir uttrykk for hans skuffelse over livet og menneskene. Min mann valgte noen blad av "Sildefiske". Jeg ble skuffet, for jeg ville også gjerne ha kjøpt noen blad av «St. Sebastian». Men det fikk jeg kjøpt dagen etter. Og senere kjøpte vi «Gud Fader». Wiik side 15

"I disse hovedverkene ("St. Sebastian" og "Gud Fader") avspeiler både motivene og fargene krigstidens mørke stemning. Hjelle side 162

Da «Gud Fader» ble stilt ut i Kunstnerforbundet i 1946, skrev Arve Moen i Arbeiderbladet: "Det er en brutal kraft i disse bildene som får en til å tenke på gammel keltisk ornamentikk. Formene vrir og slynger seg i hverandre i evig bevegelse og kamp med seg selv. Hvis det har vært kunstnerens mening å gi uttrykk for et religiøst mareritt, har det lykkes til fullkommenhet."

Rolf Nesch skriver om motivet i et brev til en ung kunstner, Barbara Lee Bachmura, som senere siterer dette i en artikkel om Nesch religiøse motiver: "You ask me to explain my frequent use of religious motifs in graphic art. That is not easy. When I began with "St. Sebastian" I felt he stood for something universal. An upstanding human being who loves his fellow man is bound to suffer like St. Sebastian, even a thousand years hence. My next big work "God the Father" shows God with burning globe in his hand soaring though infinity. Evolution and the laws of nature are in themselves so rigid that the pattern of all development on earth was laid down at the time of creation itself. A change from that which we have come to expect in our way of life - like abolishment of war - may require a major change in our solar system through the displacement of the earth's axis, or through atomic explosions. What do I know? Anyway, Angels and Bishops can tell us as much as "Puck" or "Pan" or "St. Sebastian". This view may not be that of the theologian. However, is it not always people's experience which make them religious? It is faith which influences us. Some become Catholics, some Protestants, and some sectarians - and why not? Blessed are those who believe with all their heart and become happy". Scheyer og Sharp side 39