Edvard Munch

Koldnålsradering, trykket i sort

Papirmål 500x430 mm
Trykkmål 275x267 mm
Signert nede til høyre: Edv Munch
Woll 7 VII, Sch 7

LITTERATUR Arne Eggum: «Edvard Munch. Livsfrisen fra maleri til grafikk» Oslo 1990
Gerd Woll, Edvard Munch Grafikk fra 1896, Oslo 1996

Munch startet sin grafiske produksjon i 1894 og flere av trykkene var da bearbeidelser av motiver fra hans malerier, spesielt de som knyttet seg til "Livsfrisen". Maleriet "Det syke barn" 1885-86 ble første gang stilt ut på Høstutstillingen samme år det var ferdig, og i Blomqvist i 1895. Munch skulle senere male totalt ytterligere fem versjoner av motivet, samt de trykte variantene av hele motivet og kun av den syke pikens hode. Denne versjonen av "Det syke barn" var et av de første motivene Munch utførte i det grafiske mediet radering.

"Det har vært allment akseptert i Munch-litteraturen at det syke barn representerer Munchs søster Sophie som døde i 1877 da Munch var 13 år gammel, og at familiens tjenestepike Betzy Nielsen satt modell for den syke piken. I et notat fra begynnelsen av 30-tallet går det imidlertid frem at Munch også selv identifiserer seg sterkt med den syke skikkelsen i stolen." Eggum side 247

Gerd Woll skriver om motivet "Det syke barn" på mange måter står i en særstilling. Den malte versjonen av "Syk pike" vakte oppsikt da det ble vist på høstutstillingen i 1886. Mange lo og kommenterte høyrøstet den spesielle malemåten, andre fant det briljant, ja det beste bildet på utstillingen. Munch selv uttrykte mange ganger at han anså dette bildet som det viktigste i sin produksjon. "I det syge barn brøt jeg meg nye veie - det var et gjennombrudd i min kunst. - Det meste av hvad jeg senere har gjort, fik sin fødsel i dette billede."

"Når det gjelder "Det syke barn", er det neppe riktig å se dette bildet som bare en erindring av søsteren Sophies død. Det tar opp i seg hele Munch-familiens sykelighet, og er i tillegg et utrolig veltruffet bilde på tuberkulosen, eller tæring, generelt. Bildet er malt ved hjelp av en modell hvis bleke hud og fine ansiktstrekk har vært utslagsgivende for framstillingen, og Munch har selv antydet en videre tolkning: - Det var i pudetiden. Sykesengtiden, sengetiden og dynetiden, javel. Men jeg påstår at det næppe var en af disse malere der således havde gjennemlevet til siste smertenskrik sit motiv som jeg i det syge barn. For var det ikke bare mig som sat der, det var alle mine kjære... I samme stol som jeg malte den syke har jeg og alle mine kjære fra min mor av sittet og lengtet mot sol." Woll side 12-13