Joan Miró

Akvatint og carborundum trykket i farger, 49/75
Signert nede til høyre: Miró

Papirmål 69,5 x 104 cm
Trykket hos Arte Adrien Maeght, Paris

Dupin 509

Miró ble introdusert for en ny trykketeknikk i 1967: silikon carbid radering, vanligvis kalt carborundum trykk. Det ble en teknikk han jobbet med livet ut. Tidligere hadde han jobbet med raderinger og litografier. Ved å også ta i bruk carborundum beskrev han sine trykk som «bilder som måler seg med ethvert maleri».

Carborundum framstilles ved at en pasta av carborundum-pulver og bindemiddel blir lagt på trykkplaten, der den herder og skaper forhøyninger med en penselstrøk-aktig struktur i trykkplaten, motsatt av de fordypninger man ofte jobber med i grafiske teknikker.
Hos Maeght Foundation i Saint-Paul de Vence utviklet Miró teknikken, og så at den fungerte godt i store komposisjoner. En taktil tredimensjonal kvalitet var en nyvinning innen grafikken, metoden ble populær blant mange kunstnere på 1970-tallet.

Manoletina beskriver en bevegelse med kappen under en tyrefektning.