Edvard Munch

Litografi trykket i svart

Papirmål 670 x 496 mm
Trykkmål 455 x 319 mm
Signert nede til høyre: Edv. Munch
Woll 37 III, Sch. 31

Edvard Munchs «Selvportrett» fra 1895 er et av Munchs tidligste litografier og blir regnet som et av kunstnerens betydeligste grafiske arbeider. Dessuten er det et av kunsthistoriens mest kjente selvportretter. Det viser oss i hvor stor grad Munch evnet å ta opp i seg litografiets formspråk og gjøre det til sitt eget.

Da Munch begynte å arbeide med litografiske teknikker, ble de første verkene utført kun i sort-hvit. Dette bød på muligheter til å utvikle et formspråk basert på sterke kontraster, og det har Munch utnyttet til fulle i sitt tidlige «Selvportrett». På tross av verkets relativt beskjedne format regnes det som et av kunstnerens mest slående og sterke selvportretter. Ansiktet er fint tegnet med litografisk kritt, det bakenforliggende, dypsorte rommet er jevnt dekket med litografisk tusj og fremstår med nærmest silkemyk overflate.

Portrettkonvensjonen med en mørk bakgrunn og et opplyst ansikt trukket frem i billedflaten, har lange tradisjoner, men blir av Munch benyttet på en ny måte. Det sorte rommet fremstår som udefinerbart, nærmest som et vakuum, og hodet oppleves som frittsvevende. Ansiktet er derimot utført naturalistisk. Den tidløse følelsen i det sorte rommet gjør likevel at vi forlater den naturalistiske kunstretningen og beveger oss inn i symbolismens verden. Det hviler en ro over kunstnerens ansikt. Selv om han ser rett frem, er blikket sløvet og fjernt. Det høyre øyelokket henger litt ned og bidrar til å understreke kunstnerens innadvendte karakter.

I løpet av sin karriere utførte Munch 13 selvportretter i grafikk.