Peder Balke

Olje på plate, 20,5 x 24 cm
Signert nede til høyre: Balke

LITTERATUR
Alsvik, Henning «Peder A. Balke», Norsk Kunstnerleksikon, Oslo 1982, bind 1, side 139-143
Harbitz, Alf «Nyoppdagede Malere», Blomqvist Kunsthandel, Kristiania 1923
Lange, Marit «Peder Balke - Matthias Stoltenberg», utstillingskatalog, Kunstnerforbundet 1980
Ljøgodt, Knut «Peder Balke - Visjon og revolusjon», Nordnorsk Kunstmuseum 2014
Ljøgodt, Knut "Peder Balke - Sublime North. Works from The Gundersen Collection, 2020

Peder Balke var utdannet landskapsmaler, men møtte relativt liten forståelse blant samtidige norske kunstnere for sin abstraherende, suggestive malerstil. Han fikk sin utdannelse i Stockholm, København og Dresden, og ble påvirket av J.C. Dahl og Caspar David Friedrich. Det er bemerkelsesverdig hvor egenartet hans kunst er, når vi vet at han reiste og studerte sammen med Dahl. Senere, i 1860-70 årene var malerne av Düsseldorf-skolen nesten enerådende her hjemme, og Balkes bilder ble bedømt «ganske værdiløse». I ettertid kan man forstå at Balkes samtid ikke var moden for å akseptere tendensen til abstraksjon, fargeforenkling og den helt spesielle maleteknikk som særlig preget Balkes senere sjø- og kystmotiver. Med sin bakgrunn som dekorasjonsmaler malte han mer med kost og svamp enn med pensel, og mest karakteristisk er de raske, flytende strøk av mørke fargetoner over lys undermaling. Dette gir et frapperende, nesten ekspressivt utrykk i beskrivelsen av naturfenomener som vind- og stormkast over opprørt sjø, sol gjennom skydekke og over blankt hav, fjell i nordlys, måneskinn og tåke og så videre. Balke var ingen stor kolorist, men arbeidet ofte med valører av umbra, grågrønt, blått og grått eller enkle kontraster av mørke og lyse partier. På 1870-tallet var Balkes kunstneriske virke nærmest redusert til en hobby, han lagde nesten utelukkende små bilder, som ble gitt bort til venner og familie.

Balke var elev av blant andre J.C. Dahl i to perioder, først i 1836 og så igjen i 1843-44. Viktige var de inntrykk han mottok av blant annet William Turner, som kan ha vært en bekreftelse på hans egen, lette av mange samtidige karakterisert som overfladisk, og sjuskete malemåte. Selv hans gamle lærer J.C. Dahl skriver om Balke i brev til Welhaven i 1851, i forbindelse med spørsmålet om en «sagkyndig Restauratør og Paapasser ved Galleriet», at «han er for udannet og slusket og har ej lært noget.» Alsvik side 141-142
«Det er viktig å holde seg Balkes biografi for øynene, om vi vil forstå de karakteristiske trekk ved hans kunst. Balkes utgangspunkt som maler var kosten, ikke penselen. Det var som anstryker, det vill si som husmaler, han startet sin karriere som malersvenn på Toten.» Lange side 9

Balkes kunstnerskap ble forbigått i taushet etter 1850, det var ingen utstillinger eller omtaler av hans kunst. Han har nok malt helt til 1883 da han fikk slag. I nekrologen som ble trykket i magasinet «Ny illustrert Tidende» 13. mars 1887 står det blant annet: «Der var ikke saa mange af den yngre Slægt, der kjendte gamle Balke som Kunstner. Dertil ligger den Tid, hvori han virkede som saadan, altfor fjern, om han ogsaa i Stilhed for seg selv kan have syslet dermed lige til sine sidste dage». Lange side 90

«Den romantiske fascinasjonen for landskapet i nord henger nøye sammen med forestillingen om det sublime. Flere forfattere og kunstnere fremstilte dette landskapet som storslagent, men goldt og faretruende. Men de færreste av disse hadde faktisk vært nord for polarsirkelen.» Ljøgodt side 88